Spesialintervju/Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen: – Foreldrene har ansvar for barna

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen: – Foreldrene har ansvar for barna

Jan-Aage Torp
28. April 2017

POLITIKK: Finanskomitéleder Hans Olav Syversen (KrF) vil ha debatt om foreldrerett og stat. Han mener tonen i den familiepolitiske debatt minner om Øst-Europa og DDR.

 

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen: – Foreldrene har ansvar for barna

Finanskomiteens leder Hans Olav Syversen var nylig gjest hos pastor Jan-Aage Torp i programmet «IDAG fra hovedstaden».

 

– Du har vært leder for finanskomi-teen i snart fire år. Hvor viktig er det? spør Torp.

– Når vi har en mindretallsregjering som faktisk må til Stortinget for å få flertall, så blir jo det som skjer her mye viktigere enn for eksempel i forrige periode hvor de rødgrønne egentlig hadde bestemt alt på forhånd. Da ble Stortinget bare sandpåstrøing. Nå har vi reelle forhandlinger og det har betydd store endringer. Det viser at selv om du ikke sitter i regjering, så kan du ha ganske stor innvirkning.

Liker Stortinget

– Men hvis du skulle velge mel-lom finanskomiteen og finans-minister i en regjering med Høyre og Venstre, hva velger du da?

– Dette vil jo avgjøres i en større kabal mellom partiene. Men helt personlig trives jeg veldig godt med å arbeide i Stortinget. Jeg liker salen, debattene, replikkene, replikkordskiftene. Jeg liker å få til ting over partigrenser – og få et resultat. Så jeg ser på meg selv kanskje som mer parlamentariker egentlig.

Jeg har ikke noe veldig behov for noe scene-skifte sånn sett.

– Kan vi si dette til Siv Jensen og si at hun kan slappe av?

– Jeg vil ikke frede Siv Jensen 100 prosent, smiler Hans Olav Syversen.

– Men jeg tror jo mange vil si at ut fra de spådommene som var, så har vel Siv gjort en rimelig bra jobb som fi-nansminister. Nå tenker jeg uavhengig av standpunkter, men på hvordan hun har skjøttet vervet. Og ja, det manglet vel ikke på varskoer både her og der før perioden.

Ikke-statlig

– Du sa for fire år siden at du ville arbeide for et velferdssamfunn bygget på ikke-statlige organisasjoner og menigheter. Føler du at du har fått beveget ting i den retningen? sprø Torp.

– Ja, jeg gjør det. Vi har fått større rom for de ideelle organisasjonene i denne perioden: De som egentlig startet det vi nå kaller et velferdssamfunn. For hvem er det som etablerte sykehjem og sykehus? Det var diakonisser. Det var menighetssøstre. Det var folk og organisasjoner som så nøden i befolkningen. Så har vi selvfølgelig fått utviklingen av et mer offentlig tilbud, men vi er blitt enige i Stortinget om at organisasjonene må stå for cirka en-fjerdedel av den omsorgen som skjer. Alt skal ikke skje på kommunalt eller statlig nivå. Det må være målet. Det gjøres blant annet ved at man kan si at dette sykehjemmet, det skal drives av en frivillig organisasjon. Og vi har et anbudssystem kun for de frivillige: Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Diakonhjemmet og hvem det måtte være. Enkelte menigheter eier jo bygg og driver også sykehjems-virksomhet. Jeg synes vi har kommet et stykke på vei. De ideelle virksomhetene er tunge innenfor rusomsorg og rehabilitering. Så jeg tror vi har mye å vinne på å øke antall oppgaver som går til dem, fordi de genererer mye frivillighet. Og er en i en menighet eller organisasjon, så er det ofte også fordi jeg vil være med på å gi noe som ikke har med penger å gjøre, men fordi det er et engasjement.

– Veldig mange av kronene i rusomsorgen går forøvrig til behandlingsst-eder hvor metadon eller subutex brukes og hvor målsetningen om rus-frihet er tonet ned. Derfor bør vi også ha alternativ ved organisasjoner, som Evangeliesenteret, som har rusfrihet 

som mål for sin virksomhet. Jeg opplever at både vår gruppe og de fire samarbeidspartiene har bidratt til å løfte både russektoren generelt, men også de frivillige organisasjonene spesielt. Det som skjer ved stortings-valget til høsten, vil avgjøre om det vil fortsette eller ikke.

Økt elev-antall

– Hva med ikke-statlige skoler da?

 

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen: – Foreldrene har ansvar for barnaFolk tror det er så mange friskoler ... Sannheten er at det er 3,3 prosent.

– Vi har en friskolelov, og det har vært en økning i antall elever som går i friskolene. Men jeg vil også si at det ikke er grunn til å mene at friskolene er en trussel mot den offentlige. Folk tror det er så mange friskoler. Hvis du spør folk på gata hvor mange prosent av norske skoler som er friskoler, da er det mange som sier 10-20 prosent. Sannheten er at det er 3,3 prosent. For meg er det viktig at skolegang først og fremst er et ansvar som foreldrene har. De skal bestemme hvilken skole barna skal gå på. Jeg tror også friskoler egentlig bidrar til en skjerpet blikk på den offentlige skole, og det regner jeg som et gode. Det er jo tross alt der 97 prosent går, så vi er avhengig av et godt offentlig skole-system.

 

– Så økte vi bevilgningene til friskoler i budsjettforliket. Friskolene får 85 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får. Og så får de jo skolepenger. Men for at skolepengene ikke skal bli for høye, og lage et klasseskille, så må vi sørge for at bevilgingene til friskolene ikke sakker akter ut. Vi har fått på plass et kapitaltilskudd til friskolene. Det skulle jo vært høyere, men det er i hvert fall innført i denne perioden, konstaterer Syversen.

Statens eller foreldrenes barn?

– Tilhører barna staten eller tilhører de foreldrene?

 

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen: – Foreldrene har ansvar for barnaArgumentene som brukes når det gjelder familiepolitikk, er snublende nær at man sier at familien er en slags statlig produks-jonsenhet som skal leverer varene som staten har behov for.

– Man får i debatten inntrykk av at foreldrene har fått en oppgave av staten. De skal i noen år liksom sørge for noen barn, mens de egentlig er statens eiendom. Det er ingen som sier det, men argumentene som brukes når det gjelder familiepolitikk, er snublende nær at man sier at familien er en slags statlig produksjonsenhet som skal leverer varene som staten har behov for. Vi kjenner jo dette fra systemene i Øst-Europa. Det var opplest og vedtatt at barn, de skulle formes til å bli gode borgere av den sosialistiske stat. I DDR, for eksempel. Det var kjempestor innsats rettet mot skolesystemet for å forme elevene til å bli kommunistpartiets gode borgere.

 

– Det er ytterst sjelden en hører en ledende norsk politiker dra den sammenligningen?

– Om vi har kommet dit i Norge, det tror jeg ikke. Men jeg syns vi skal se litt på hvor omfattende statens inngripen blir også overfor familieenheten. Én ting er de statlige rammene med barnehager, skole og alt sånn, som vi skal ha, og som vi trenger. Men det ligger også ofte en førende undertone av at, ja, også må du velge sånn og sånn og sånn, ellers så er du ikke helt med på laget. Den debatten synes jeg vi trenger å ha!

Menneskeverdet

Pastor Torp tar opp temaet «menneskeverd» i samtalen, og ber om Syversens vurdering av den siste perioden i det perspektivet.

– Ja, det har vel egentlig skjedd både positive og ikke så positive ting. En viktig sak for oss for fire år siden var spørsmålet om legers reservasjonsadgang i spørsmål som dreide seg om liv og død. Der fikk vi jo en løsning som ikke var fullgod. Men det var i hvert fall bedre enn det som var situasjonen før. Men jeg må også si at debatten rundt den type spørsmål viser hvor harde fronter det er. Så fikk vi, som jeg beklager dypt, spørsmålet om tvilling-abort opp i Stortinget, nå like ved nyttår. Og der har jo flertallet sagt klart fra at det er greit. Etter en ikke-samlet vurdering har lovavdelingen konkludert med at dagens abortlov åpner for tvilling-abort. Det bringer Norge i første rekke når det gjelder å ha et veldig liberalt lovverk. Det som kanskje ikke har kommet så godt fram heller i denne debatten, er at tvilling-abort i 10-15 prosent av tilfeller får en negativ innvirkning på det gjenværende foster. Det er derfor mange fagfolk har reagert negativt. Men den kampen kom vi ikke i mål med. Vi må bare beklage det. Men vi må løfte den igjen.

Antisemittisme

– Du talte om antisemittisme på Oslo Symposium. Hvordan har dette utviklet seg de siste fire rra?

– Det er en del gledelige ting som har skjedd denne perioden. Det er flertall for å få en handlingsplan mot antisemittisme og en konkret oppfølging som går både på hva vi gjør i skoleverket og i de jødiske museene. Det er ikke bare spørsmål om Holocaust, men om mye, mye mer. Det er et spørsmål om hatkriminalitet. Vi hadde i 2011 en undersøkelse som var veldig nedslående. Vi har en jødisk minoritet her i landet på pluss-mi-nus 2000. Men du verden så mange merkelige meninger mange nord-menn har om denne minoriteten.

Israel

Syversen er kritisk til behandlingen Israel får i samfunnsdebatten. Israel behandles på en annen måte enn andre land. En slags dobbelt standard benyttes overfor Israel. Det er veldig interessant når de arabiske landene nå skal samles. Hva er det de skal diskutere? Det er jo ikke dette spørsmålet, som av enkelte hevdes å være alle konflikters mor, så hvis du får løst den så får du ordet opp i hele Midtøsten. Nei, de skal diskutere Syria. De skal diskutere Irak. De skal diskutere Libya. Så poenget er at det er utrolig mange motsetninger som har mye mer å si for utviklingen i denne regionen enn spørsmålet om Israel og de palestinske myndighetene. Man må akseptere Israels rett til å eksistere, skal man ha et utgangspunkt som man kan begynne samtaler ut fra.

– Hva tenker du om å flytte Norges ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem da?

– Jo, hvis det er som ledd i en avtale som de to partene også er enig i, så er det ikke noe problem med det. Men en ensidig flytting bare for å markere, det er jeg ikke sikker på gavner.

Gjenvalg?

– Du er inne på et utjevnings-mandat. Hvor gode muligheter har du for å bli gjenvalgt?

– Joda, utjevningsmandat er et fa-vorittord det. Jeg vurderer det sånn at det er rimelig gode sjanser. Det jeg i hvert fall vet er at hver stemme kommer til å telle og med litt vind i seilet så tror jeg det kommer til å gå bra. Men jeg kan ikke være sikker, på ingen måte.

– Hva slags regjering vil KrF ønske da, fra høsten?

– Vi har nå sagt i Landsstyret at vi ønsker en sentrum-høyreregjering. Vi inkluderer altså Senterpartiet. Det har vært regjeringer hvor vi har inngått samarbeid med Høyre og Senterpartiet før i dette landet, så får vi se om det lar seg realisere. Det jeg i hvert fall kan si er at å stille opp sånne fasitsvar før valget og før velgerne har sagt sitt, det er «risky business». Jeg tror vi skal vente på velgernes dom i september.

Hele samtalen kan sees på Facebook-siden «IDAG fra hovedstaden med Jan-Aage Torp».

Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone