Spesialintervju/Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: Reformasjonspresidenten

Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: Reformasjonspresidenten

Jan-Aage Torp
03. Mars 2017

Det er få stortingspresidenter som har satt så mye sitt preg på Stortingets offentlige arbeid som Olemic Thommessen. Kanskje på grunn av at han er kulturpolitiker. Thommessen er direkte etterkommer etter Jonas Lie, en av «De fire store» i norsk litterær historie. Han har engasjert seg i store jubileer, ikke minst i 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. Nå i 2017 gjelder det reformasjonen.

 

Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: ReformasjonspresidentenStortingspresident Olemic Thommessen engasjerer seg i viktige jubileer. I 2017 det er 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser mot avlatshandelen. Det startet den protestantiske reformasjonen. I Norge vil jubileet for reformasjonen være preget av religiøse aktører, men stortingspresidenten planlegger også et seminar på Stortinget om reformasjonens innvirkning på samfunnsutviklingen. Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: Reformasjonspresidenten

I år er det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på den protestantiske reformasjonen. Selve jubileet markeres verden over den 31. oktober.

I Norge vil det kirkelige jubileum være preget av religiøse aktører, kirkesamfunn og teologiske miljøer. Men Stortingets president planlegger også et seminar på Stortinget om reformasjonens innvirkning på samfunnsutviklingen.

– Reformasjonen er jo et av de store skillene i europeisk historie, og opptakten til det som leder frem til det moderne, vestlige, europeiske demokratiet. Det var avsparket for en bevegelse som kom til å åpne for legmannsbevegelsen, som kom til å åpne for individualismen på mange måter. Og som kom til å åpne for humanismen. Vi fikk viktige føringer som ledet frem til troen på et demokratisk system, troen på at vi som enkeltmennesker må være sammen om å bestemme hvordan vi skal styres i det daglige, sier stortingspresidenten.

– Hvilket forhold har du til de tre store slagordene fra reformasjonen: «Skriften alene. Troen alene. Nåden alene.»?

– Dette er tre sentrale begreper knyttet til tro. Da er det flere perspektiver på det. Det ene handler om hvordan vi bruker de begrepene for oss selv, altså i et indre trosliv. Men det handler også hvordan vi bruker de begrepene i møte med andre. Jeg er nok opptatt av at vi må passe oss så vi ikke bruker de begrepene på en ekskluderende måte.

Historikeren Lars Inge Magerøy som har skrevet en biografi om Martin Luther, forteller til Vårt Land: «I perioder var han redd for å gå fortapt. Det var nok det som drev ham inn i klosteret. Først da han gjenoppdaget evangeliet, følte han at han ble fri fra denne angsten. Samtidig hadde han perioder der jeg tror vi med vårt språk vil si at han var utbrent.

Han hadde kjørt for hardt og møtte ytre motgang og sykdom. I 1527 kom pesten til Wittenberg, og Luther hadde et tungt år. Trolig er det i den forbindelsen han skrev salmen «Vår Gud han er så fast en borg».»

– Mye av vår rike kulturarv kommer fra mennesker som gikk igjennom lidelse. Så også med Martin Luther. Tror du at en gjenoppdagelse av reformasjonen kan bidra til å gjøre vår moderne kulturutvikling rikere?
 

Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: Reformasjonspresidenten

– Jeg tror i alle fall at det å diskutere Reformasjonen idag, med vår tids behov, vår tids perspektiv, vil fortelle oss noen ting om hvordan man skal glede seg over mangfold. Altså at mangfold ikke er så farlig som man kanskje tror. At vi står i en historisk tradisjon som har måttet håndtere mangfold mange ganger før. Og hvor det faktisk er kommet resultater ut av det.

– For å ta et eksempel: Det er ingen tvil om at da hugenottene ble drevet ut av Frankrike, og flyttet inn i kanskje særlig Nederland og ikke minst Berlin, altså Nord-Tyskland, så avstedkom det en berikelse av de samfunnene. Man så en åndelig vekst. Man så en kulturell vekst. Og man så en økonomisk vekst. Det handlet nettopp om at man fikk impulser, man så ting på nye måter, og man «flyttet seg i hodene».

– Jeg tenker at det er en av menneskehetens store utfordringer i dag, at aldri før er vi blitt «blandet» - altså globaliseringen «blander» oss. Globaliseringen gjør at vi konfronteres, ikke bare med andre retninger innen kristendommen, men også med helt andre religioner, med andre kultursyn, med andre politiske tradisjoner.

– Vår store utfordring i dag er jo å gjøre det til noe som vi vokser på, istedenfor at vi gjør det til noe som bringer oss inn i konflikt. Som alle vil tape på. Og klarer vi det, så har vi mye godt i vente.

Og klarer vi å nærme oss vår neste på en nestekjærlig måte, i alt hva det handler om, og legger dét til grunn for hvordan vi utvikler vårt samfunn, så ser jeg lysere på fremtiden. Jeg tenker at i dét mangfoldet kommer vi til å skape mye nytt, vi kommer til å bidra til et samfunn som gir menneskene gode liv - åndelig, kulturelt og økonomisk.

– Det høres nesten som at du - i en ny reformasjon - ville ha sagt: «Nestekjærligheten alene»?

– Ja, hvis det er noe som godt kan stå alene, så måtte det være den. Vi faller tilbake på den gyldne regel som jo er gjenfinnbar i alle religioner: «Du skal gjøre mot din neste slik du ønsker at din neste skal gjøre mot deg selv» Jeg tenker at dét er en nøkkel som godt kan stå litt alene.

– Hva tenker du om Hans Nielsen Hauge, reformasjonens frihetsfrukt nummer én. Han var en mann som jo ble fengslet og fikk litt av hvert av motstand. Har du et forhold til haugianismen som sådan?

– Hans Nielsen Hauge var en motkraft i sin tid. Vårt demokrati er født ut fra de menneskene som turte å snakke imot autoritetene, og som turte å peke på at vi som enkeltmennesker faktisk har rett til og krav på å få uttrykke vår mening og være til stede som det vi er. Det være seg i trosliv eller i samfunnsliv for øvrig. Der var Hans Nielsen Hauge en som brøytet vei og åpnet dører for utvikling.

Stortingspresidenten er å se på Stortingets egne gudstjenester.
 

Stortingspresident Olemic Thommessen er svært opptatt av Lutherjubileet i 2017: ReformasjonspresidentenSTORTINGS PRESIDENT: Olemic Thommessen. Han var i flere samtaler med Emanuel Minos og gledet seg over boken hans, «Det har ringt for tredje gang»

– Domkirken holder jo gudstjeneste ved Stortingets åpning. Jeg syns det er en veldig fin tradisjon. Og enn så lenge er jo ikke innslaget av andre religioner blant stortingsrepresentanter veldig stort. Det er der, men ikke veldig stort. Og jeg tenker at det er ikke noe som tilsier at vi skal bryte med en slik tradisjon.

– Jeg mener at det er en fin høytidsstund. Jeg er veldig glad for at Kirken stiller opp med det tilbudet for representantene. Det bringer høytid og alvor inn i det vervet det er å sitte på Stortinget. Det er et viktig verv. Det påligger representantene et stort, stort ansvar. Jeg syns ikke det er mer enn på sin plass at man avsetter en god time til litt ettertanke i en slik ramme før man går løs på oppgavene.

– Emanuel Minos refererte noen ganger til stortingspresident Thommessen. Kan du bekrefte kjennskapet til evangelistlegenden?

– Emanuel Minos traff jeg fordi jeg kjenner sønnen hans (red. anm. Christen Ibn Minos). Det var ikke så forferdelig mange ganger, men han var absolutt en mann som gjorde inntrykk når man traff ham. Han henvendte seg til meg gjennom sine senere år etter at jeg kom på Stortinget, og hadde synspunkter på ganske mange ting som vi jobbet med. Jeg fikk boken hans (red.anm. «Det har ringt for tredje gang», Hermon 2009), og gledet meg over den. Han var en usedvanlig mann å diskutere med. En som i sin hjertelighet og sin oppriktighet rundt sitt arbeid gjorde et inntrykk.

– Oddbjørg Minos, Emanuel & Aase Minos' yngste datter, står på andreplass på KrFs stortingsvalgliste for Oslo. Du blir kanskje president for henne også i neste periode ...

– Det visste jeg ikke. Det vil bli interessant, smiler stortingspresidenten.

 

Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone