Spesialintervju/Høyesterettsadvokat Per Danielsen har vunnet mot den norske stat og mediamakten

Høyesterettsadvokat Per Danielsen har vunnet mot den norske stat og mediamakten

- Viktigst å hjelpe vanlige mennesker mot «overmakten»
Jan-Aage Torp
28. Juni 2017

INTERVJUET: Noen husker ham fra Skøyenåsen Ungdomsskole i Oslo som ungdomsgeni og tøff Unge Høyre-politiker mot stalinister, marxist-leninister og maoister på 1970-tallet. I dag er Per Danielsen toppadvokat med spesiell kompetanse.

 

Høyesterettsadvokat Per Danielsen har vunnet mot den norske stat og mediamaktenHØYESTERETTSADVOKAT: Per Danielsen har kjempet for saker hele livet. I dag er han spesielt opptatt av krenkelser av mennesker i presse og offentlig omtale. Foto: NTB scanpix Høyesterettsadvokat Per Danielsen har vunnet mot den norske stat og mediamaktenMENNESKERETTSDOMSTOLEN: Det er en politikere fra flere land som har vunnet saker i Strasbourg, altså injurie-saker, saker som gjelder krenkelse av privatlivets fred. Foto: NTB scanpix

Han jobbet en stund som kommentator og lederskribent i Aftenposten og ble både statsviter og jurist. Han er blitt berømt og beryktet som advokat. Mange sier om han: «Den dyktigste». Økokrim, NRK og VG vil helst ikke møte ham i retten. Vi har møtt medmennesket og advokaten Per Danielsen på hans kontor i Oslo.

 

- Er du en troende, Per Danielsen?

- Jeg har bestandig lurt på og ment at det må jo være noe utenfor oss selv. Men jeg kan jo ikke bevise det selv, men jeg vet at veldig mange mener det. Selv er jeg vel litt i retning av agnostiker. Det jeg absolutt har tro på, er at man bør gjøre noe konkret med de tingene man ser, for eksempel urettferdighet. Og det gjorde vi for eksempel, du husker det jo, på ungdomsskolen til og med.

- På ungdomsskoler og gymnas på den tiden på 70-tallet, så herjet jo marxist-leninistene i elevorganisasjonene. Og det valgte jeg å engasjere meg i da jeg gikk på Teisen Gymnas. Der gikk jo Pål Steigan og Trond Øgrim, disse gamle ML-erne som stiftet AKP (ML). Og noe av det første vi gjorde var å kaste dem ut av alle styrer og alle verv, slik at det ble stort sett borgerlige Unge Høyre-folk som overtok alle vervene i skoleavis, gymnassamfunnet og alle de organisasjonene som opererte på skolenivå, og likeledes over på universitetet siden.

- Så det mener jeg er at man må arbeide aktivt på jorden for det man tror på.

- Har du noen saker som du tenker på med spesiell glede?

- Det er jo blitt mange saker opp igjennom årene og det er liksom ikke en spesiell jeg kan tenke på. Å seire over statsmaktene er tilfredsstillende. Men for ikke lenge siden hadde jeg en sak som jeg synes var spesielt hjerteskjærende.

«Det var et ungt flott og normalt par som ble fratatt babyen sin, bare 2 ½ måned gammel. Jeg ble bedt om å forsøke å hjelpe dem. Og nå vant vi heldigvis saken etter å ha slåss mot barnevernet i nesten ett år.»

- Og nå er det vedtatt at de skal få barnet sitt tilbake. Det er utrolig bra. Jeg tror jeg gråt mest.

- Har du en opplevelse av et slags kall til å være en forsvarer?

- Ja, absolutt. Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å ha jobben min som hobby. Og det som har vært en rød tråd i alt det jeg har drevet med, er i grunnen dette med rettferdighet for klientene. De har problemer av forskjellig karakter. Der er jo skalaen stor og lang og vid. Det er veldig mye å ta fatt i.

- Du var jo som ung politisk aktiv. Har du vurdert det som aktuelt i stedet for å være advokat?

- Jeg synes det er viktig å være helt uavhengig av partipolitikk som advokat. Det er mye intriger og rart som foregår i politikken. Så det appellerer ikke til meg personlig. Det enkelte menneskets kamp for rettferdighet og det å støtte og hjelpe i forhold til et mektig apparat, er veldig viktig. Jeg forsøker å hjelpe til så godt som mulig der.

- Så du liker å ta en «fight» med de mektige?

- Ja, absolutt. Det er stadig saker mot staten, mot kommunene, mot barnevernet, Økokrim og kanskje ikke minst mot den fjerde statsmakt, pressen. Pressen kan være veldig nådeløs mot folk som blir hengt ut i media. Alle disse oppgavene hvor det er mektige krefter, det appellerer til meg.

- Du har jo kjempet mange kamper i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og du har ført saker i svensk høyesterett. Så ditt engasjement er veldig bredt. Du har vunnet over både den norske stat i Strasbourg og de store og tunge aktørene. Må man ha mot til å utfordre de mektige?

- Det er helt grunnleggende for meg å være uredd nok og frimodig nok til å gjøre det som er er nødvendig. Men selvsagt blir det også tap. Noen ganger vil klienter til og med kjøre sak, selv om muligheten til å vinne er liten, for å kunne si senere at alt er blitt prøvd som prøves kan. 

- Hva gir deg mest glede ved å være advokat og forsvarer?

- Det er å kunne hjelpe andre mennesker som har problemer. Også med det som mange kanskje ville synes er mindre problemer. Husk at de fleste i Norge bruker bare advokat én gang i livet sitt. Det er veldig viktig for den som kommer med sitt problem å få 100% innsats og hjelp. Så det er i det perspektivet du må se det, mener jeg.

- Har du noen perspektiver på hva et kristent trossamfunn bør eller må være obs på i forhold til minoritetsproblematikk og hvordan vi skal agere, hvor-dan vi skal alliere oss for å stå sterkt?

- Det er naturlig å alliere seg med nesten hvem det måtte være av gode krefter. Den kristne tradisjon du representerer står jo midt i nettopp dette med rettferdighet også. Så gjelder det å passe på at man ikke blir hetset, og misforstått, og alt det der. Det bør jo være grenser også for ytringsfrihet, der den misbrukes for å rakke ned på, sjikanere og skjelle ut andre mennesker og for eksempel en trosretning, og drive med hatkriminalitet.

«Det finnes heldigvis rettsregler og rett-spraksis som gjør at man for eksempel kan sette på plass nettroll og holde avisene redaksjonelt ansvarlig for det nettrollene skriver på sidene til VG, Dagbladet, NRK og alle andre».

- Det er veldig få som har igangsatt slike saker. Det er veldig lite rett-spraksis på det, og det er ikke kjent at det er fullt mulig å vinne slike saker. Jeg har selv på vegne av klient satt i gang sak, både mot TV2 og VG, nettopp på grunn av at min klient blir æreskjelt og hengt ut som Joseph Mengele, for eksempel, på hjemmesidene til VG. 

- Det er på tide at man får dommer som viser at det finnes grenser og er mulig å vinne.

- Det ville du tatt tak i?

- Ja, selvfølgelig. Det skal være grenser også for ytringsfrihet.

«Ytringsfrihet skal jo ikke misbrukes på den måten at man tråkker ned andre mennesker og ødelegger livet til andre mennesker. Det finnes eksempler på at folk har tatt livet sitt, til og med, på grunn av urettmessig krenkelse.»

- Det er ikke alle som er klar over det, men hvis du rammer noen for hardt, så kan jo det ødelegge hele det sosiale livet. Ekteskapet kan gå i oppløsning fordi alle ikke tåler den type kritikk. Du kan miste jobben din, du kan bli søvnløs, og i verste fall kan du enten ta ditt eget liv eller få et posttraumatisk stress-syndrom. Ambulansesjåføren fikk jo det, for eksempel. Han som måtte gå til sak på grunn av at han ble beskyldt for rasisme urettmessig i Dagbladet.

- Selv politikere har rettsvern. I Norge er det en misforstått oppfatning at kjente personer og såkalte offentlige personer, som det kalles, skal måtte tåle så mye mer enn ande. Men etter praksis fra men-neskerettsdomstolen i Strasbourg, så er ikke det riktig. Både Le Pen i Frankrike og Jörg Haider i Østerrike har vunnet injuriesaker. Så det er en misforståelse ute og går som er skapt av pressen i Norge.

- Er det praksis i Norge for at man bøyer seg for en rettskjennelse i Strasbourg?

- Ja, det gjør jo Norge. Det er riktig. Men det er blitt en tendens også til at for eksempel Høyesterett feier under teppet hvis det kommer dommer fra Strasbourg. I dag så kaller Høyesterett det bare en saksbehandlingsfeil hvis en domstol i Norge krenker uskyldspresumpsjonen (red. anm. fra Store Norske Leksikon: «kravet enhver har på å bli behandlet og omtalt som uskyldig inntil man måtte være endelig domfelt i en straffesak»). Alle har rett til å bli betraktet som uskyldige i straffesaker og da sier Høyesterett at i den lagmansrettdommen der, så er det en saksbehandlingsfeil. Men ikke noe mer enn det, dessverre.

Hele intervjuet kan sees på «IDAG fra hovedstaden med Jan-Aage Torp».

Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone