Spesialintervju/Stortingets vise-president etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken etter å ha konfrontert biskop Tor Berger Jørgensen

Stortingets vise-president etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken etter å ha konfrontert biskop Tor Berger Jørgensen

- Vårherre gir meg svar når jeg spør!
Jan-Aage Torp
31. Juli 2017
Stortingets vise-president etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken etter å ha konfrontert biskop Tor Berger JørgensenForsiden i Norge Idag for 11. august 2017 Vise-president Kenneth Svendsen er en varm Israelvenn med «en indre følelse for Israel». Han er Nordland-befolkningens ombudsmann, og er spesielt glad for Fremskrittspartiets resultater i samferdselspolitikken gjennom de siste 4 årene i regjering. Han er ikke så tilfreds med barneministerens håndtering av barnevernet, og møtte Romanias fremste senatorer da de kom for å støtte kampen mot barnevernet i Norge.
 
Vår medarbeider Jan-Aage Torp møtte Stortingets vise-president Kenneth Svendsen til samtale i 7. juni-salen på Stortinget i tv-magasinet «IDAG fra hovedstaden» et par dager før nasjonalforsamlingen tok sommerferie. (Intervjuet kan sees i sin helhet på http://idagfrahovedstaden.tv.)
 
Stortingets vise-president etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken etter å ha konfrontert biskop Tor Berger Jørgensen

 

Kenneth Svendsen har sittet i fire år som Stortingets vise-president, men Fauske-mannen har vært folkets utsending til Norges parlament helt siden 1997. Nå nærmer det seg slutten på Stortinget for ham, og han gleder seg til nye jaktmarker. 

- Du er så opptatt med å lede ordskiftet og sesjoner på Stortinget så det er nesten ikke mulig å komme igjennom til deg.

- Ja, det går jo veldig sånn i bølgedaler her på Stortinget, og før sommerferien har vi vært inne i en veldig hektisk periode med behandling av to større saker. Det gjelder Nasjonal Transportplan, som berører alle i dette landet. Og ikke minst Revidert Nasjonalbudsjett, som tar veldig mye tid. Det er mye forhandlinger og veldig mye frem og tilbake. Og spesielt nå når det er valgår, så er det veldig mye det vi kaller for dokument 8-forslag, som betyr et «representant-forslag». De forskjellige partiene skal nå markere seg i forhold til valgkampen, og da betyr det at vi får mye å gjøre inni salen her. Da må noen lede de møtene. Og jeg er en av dem.

- Hva er det som spesielt kreves når du leder disse møtene?

- Du må være oppmerksom hele tiden. Det er veldig viktig at presidentene opptrer upartisk. Det betyr at når du starter å presidere, når du har et tidsskjema, så tillater du at de på en måte avslutter et resonnement, hvis det er et kort resonnement. Når du har gjort det med første person og la oss si han har gått 10 sekunder over tiden, så må du forholde deg til de 10 sekundene til alle andre også, så det ikke kommer noen som sier: «Nei, han fikk 10 sekunder ekstra! Vi fikk ingen ting!» Derfor er det veldig viktig at du er streng, men rettferdig. Og så må du følge med så de ikke bruker ukvemsord mot hverandre, og slå hardt ned på sånne ting!

- Hva er ukvemsord? 

- At du kaller folk for et eller annet. At du for eksempel blir kalt for løgner eller noe sånt. Da slår vi ned på det med en gang. Det aksepteres ikke. Så er jo systemet sånn, og det er for å forhindre at det skeier ut, at alle sammen som har ordet, forholder seg til presidenten. De henvender seg til presidenten, og ikke til en person rett i salen. Det er sånne ting vi påtaler hvis noen gjør det. 

- I 2009 prøvde jeg å bli valgt inn på Stortinget fra et lite parti her i Oslo. Da sa jeg på TV2 Nyhetene at jeg gledet meg til å komme på Stortinget, for da skulle jeg lese Bibelen fra Stortingets talerstol. Og en av dine forgjengere som vise-president, Carl I. Hagen, han ble da intervjuet av TV2 Nyhetene og advarte sterkt mot dette. Hva ville du ha gjort da, hvis jeg var på Stortinget og hadde tatt opp Bibelen og begynt å lese et avsnitt som jeg mente var relevant?

- Nei, da ville jeg ikke gjort noen ting. Det er faktisk mange som henviser til den Boka og henviser til gode ord og uttrykk. For det er veldig mye av dét i Bibelen. Det ville vi ikke ha slått ned på. Men hvis du hadde begynt å lese fra Bibelen helt uten sammenheng til saken, så kan det hende at vi hadde slått ned på det til slutt. Altså, du skal forholde deg til saken.

- Mitt inntrykk er at Carl I. Hagen er særdeles ordentlig og ryddig. Men la oss si hvis han hadde vært representant nå og du satt og ledet et møte, og han sa noe som gikk over streken. Ville du ha slått ned på han da?

- Ja, det hadde jeg gjort med en gang. Det er jo faktisk sånn at enkelte i min gruppe mener at vi er strengere med dem enn med andre partier. Og det kan godt hende, for du er på en måte litt mer oppmerksom på det, det er for at du ikke skal havne i den situasjonen der du gir særfordeler til eget parti, og da kan det faktisk være sånn at du gjør akkurat det motsatte. Men han Carl, når har han sagt noe som han ikke burde ha sagt, så har jeg klubba. Det er uansett om at jeg har meget stor respekt for Carl I. Hagen. 

- Da du ble valgt inn på Stortinget i 1997, da hadde du et langt liv som yrkesaktiv bak deg. Men hvem var det som du følte at du først og fremst representerte på Stortinget? Nordland fylke?

- Jeg følte at jeg hadde mandatet fra folket. Det var jo de som hadde valgt meg. Så det er åpenbart at det var det jeg hadde. Men når du har blitt valgt inn på Stortinget, for så vidt om det er fylkesting eller et kommunestyre også, så er det en blanding av at du føler at du er valgt inn fra folket, og at du også representerer et parti. Det er en balansegang av og til. Spesielt i lokaliseringssaker, når partiet har det motsatte syn enn deg. La oss si Andøya, for eksempel, nedleggelse av basen der. Jeg kjempa med nebb og klør for at den ikke skal nedlegges. Men jeg tapte i stortingsgruppa og da er det sånn at da må du ha respekt for demokratiet som er bygd opp i stortingsgruppa. Vi har et veldig åpent og flott system i stortingsgruppa som gjør at hvis du kommer i et sånt dilemma som du veldig ofte gjør når det er sånne saker, så har vi et utbyttingssystem på Stortinget som betyr at du slipper å være med og stemme. Eller i enkelte tilfeller så kan du få lov å stemme imot egen gruppe. Men det som er vanlig er at du får utbyttingssystem og da slipper du å ta stilling til selve saken i Stortinget. Det er en måte vi løser slike problemer på. Men til det du spør om, så er det sånn at jeg føler en sterk tilknytning til befolkningen i Nordland. De har valgt meg med bakgrunn i det partiet jeg står for, så det er egentlig veldig få ting jeg føler at jeg går imot befolkningen i Nordland. Men sånn som for eksempel i Andøya, som er et sånt eksempel, der har jeg tapt på demokratisk måte. Det må man bare respektere. Sånn er politikken og sånn er et demokrati. 

- I forhold til lokalpolitiske saker som behandles på Stortinget, hva er det som har engasjert deg mest gjennom de siste 20 årene? 

Det som har engasjert meg mest lokalpolitisk er at vi skal få et godt helsetilbud og eldreomsorgstilbud til befolkningen. For jeg har sett at det er veldig stor forskjell fra kommune til kommune. De forskjellige politikerne prioriterer forskjellig, og for meg har det vært et mantra at det å gi et tilbud på helse og et tilbud om eldreomsorg, det er ikke noe som politikere lokalt skal skalte og valte med. Det er en rett ethvert individ har, i forhold til at de har betalt skatt gjennom et helt liv. Da kan du ikke begynne å prioritere det bort for noen. Og så er det jo selvfølgelig sånn at i Nordland, som er et langstrakt fylke, så er samferdsel et utrolig viktig område. Det har med at det bedrer fremkommeligheten, men det legger også til rette for etablering av bedrifter og for å få lønnsomhet i bedriften. Så samferdsel har også vært en veldig viktig del av det jeg har jobbet med. 

- Så når du har presidert over sesjonene nå om transportplanen, så engasjerer det deg litt mer enn vanlig?

Det gjør det. Jeg har vært en aktiv deltager i den debatten internt i partiet. Jeg hadde veldig mye synspunkter og det har vært noen slag. Jeg har tapt noen og jeg har vunnet noen, så jeg regner med at jeg skal si litte grann om det debatten.

- Så du som vise-president kan også ta ordet?

Jeg kan ta ordet. Jeg kan ikke presidere i samme sak som jeg hadde ordet i. Det er jo fornuftig, fordi da kan det oppfattes fra de andre som at jeg får særfordeler. 

- Er du fornøyd med samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen fra ditt eget parti da?

Ja, han er særdeles godt fornøyd med! Han er en meget dyktig kar, og han har gjort en enorm jobb for Norge som helhet.

- Er det ikke ganske interessant: Han var ikke først og fremst kjent for samferdsel. Så ble han minister og så har han etter ditt syn, og andres, gjort en så fantastisk jobb!

Han er jo en god leder. Og så har han et levende engasjement for samferdsel. Jeg satt i finanskomiteen sammen med ham, og han hadde et veldig engasjement for det også. Han har også vært rådgiver for Energi- og miljøkomiteen og vist et veldig engasjement. Han er en veldig allsidig person, veldig dyktig person og ikke minst så har jeg sjelden vært med en person som har vært så engasjert som han er. Han er veldig engasjert i det han driver på med og det tror jeg er viktig. Det er dét vi har sett i samferdselspolitikken. 

- Er du fornøyd med Frp`s innsats i disse fire årene i regjeringen? 

Ja, det er jeg faktisk. Ikke med alt, fordi vi hadde 17,3 prosent ved valget sist og det betyr at vi kan ikke regne med å få gjennomslag for alt vi mener. Men vi har fått gjennomslag for mange av de tingene som har vært viktig for oss, og jeg synes det er godt jobba. Jeg tror det er veldig mange som har vært overrasket etter hvert over de statsrådene vi hadde i regjeringen. Det var veldig mange til å begynne med som rista litt på hodet over at Fremskrittspartiet skulle inn i statsrådsposisjoner. Men jeg tror faktisk at våre statsråder er noen av de beste vi har. 

- Finanskomiteens leder Hans Olav Syversen sa til meg i et intervju her for noen uker siden at han var positivt overrasket over Siv Jensens innsats som finansminister. Men han ville ikke dermed si at hun burde fortsette. 

Det har vel litt med politikk å gjøre det, kanskje? Siv er meget dyktig. 

- Du sitter jo også som medlem av finanskomiteen, og det har du gjort tidligere før du ble visepresident også. Trives du men den oppgaven? 

Ja det gjør jeg. Jeg har vært i fire komiteer faktisk på den tiden jeg har vært her. Og finanskomiteen, det er en helt annen komité enn de andre komiteene. Jeg var i transportkomiteen og det syntes jeg var kjempeinteressant. En forholdsvis smal komité som har et interessant område. Men du kommer til et punkt hvor du føler debatter er sånn at du sitter og gjentar deg selv. Finanskomiteen er en mye bredere komité.

- Der bestemmer du, på en måte?

Ja du gjør det. Så har du sånn som i revidert (nasjonalbudsjett), så har vi ansvaret for alt av politikk i alle politikkområdene i Stortinget. Det har vi på mange måter i forhandlingene om statsbudsjettet også. Så det ene er at vi er en fagkomité for finanssaker. Det andre er at vi har helheten. Så jeg synes det er en veldig bra komité å være i. 

- Men denne perioden har vel vært litt unik fordi de åtte årene før var vel alt avgjort i regjeringskontorene og på Youngstorget, mens nå er det faktisk reelle forhandlinger som skjer i finanskomiteen?

Det er det. Jeg må si det at jeg har fått vært med på en utrolig reise. For jeg startet da i 1997, kom inn og var på en måte i forhandlingsposisjon i forhold til at det var en mindretallsregjering. Vi hadde det sånn på det tidspunktet, i 97, at alle som satt i finanskomiteen fra oss tidligere hadde meldt seg ut av partiet. Så vi hadde ingen medlemmer der. 

- Det som skjer i en komité når du går inn som ny der, er at du baserer det på den politikken som har vært ført tidligere. Det betyr at du kopierer opp merknader, du kopierer forslagene. For vi forandret jo ikke politikken i statsbudsjettet. Vi kom inn, Siv Jensen, jeg og Per Erik Monsen, i 1997, og hadde ingenting å hefte oss på. Alt var nytt. Det var merknadsskriving som er noe unikt: Merknader er jo egentlig en debatt som foregår, men den foregår skriftlig. Hvis du kommer fra kommunestyre eller formannskap så foregår all debatt muntlig. Og her skjer det skriftlig. Jeg husker jeg kom inn og fikk ansvaret for skatt og avgifter i Fremskrittspartiet, og de første 14 dagene skrev jeg altså 186 A4-sider med merknader og forslag. Det var en ilddåp. Jeg har aldri vært så glad for noe i etterkant som akkurat det. Du blir tvunget til å gå inn i alle områder med en gang. Det er utrolig lærerikt å sette deg inn i dette. Men jeg satt altså på kontoret hele tiden og jobbet med det. Mye av det du foreslår er jo lovendringer. Hvis du skal forandre et eller annet, da er det lovendringer, og da er det sånn at vi får hjelp ifra lovavdelinga til å skrive sånne ting. Det visste ikke jeg på det tidspunktet, så jeg begynte å skrive lover selv. Da fikk jeg beskjed fra komitesekretæren at det trodde han ikke jeg skulle gjøre.

- Men det var en reise. I de første fire årene var vi i forhandlinger, de neste fire årene var vi i forhandlinger. Så overtok Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen i fire år først og da var det egentlig bare å skrive det vi kaller for representantforslag, dokument-8 forslag, og gå i korridorene for å rope. For du hadde ingen gjennomslagskraft. De var jo i flertall. Jeg husker at det valget som var etter fire år med rødgrønt, i 2009, når vi tapte det valget også, så var det den største nedturen jeg har hatt. Da visste jeg det at det var fire nye år med å rope i korridorene. Så kommer vi inn og kommer i regjering. Det har vært en utrolig reise. Jeg fikk være med på alt dette.

- Du får det til å høres ut som en fantastisk opplevelse.

- Det er en fantastisk opplevelse! 

- Men Svensen: Du nevner altså at du begynte å jobbe med skatter og avgifter da du kom inn i 97. 24 år før så dannet Anders Lange sitt «Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP). Føler du deg beslektet med hva han sto for?

- Ja, i høyeste grad.

- Hadde du den bevisstheten i 1997 da du begynte å jobbe med dette da? Så du liksom for deg at du sto der nesten med han på Torget og talte på folkemøtene?

Nei, kanskje ikke riktig det. Det var han Carl som var det store store forbildet da, på det tidspunktet. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet da partiet hadde 1,8 prosent på meningsmålingene, i 1979, og kom inn i kommunestyret på Fauske i 1987.

- Fremskrittspartiet var det naturlige valget for meg, for jeg er av den oppfatning at folk bør få beholde sin inntekt, sånn at de sjøl kan gjøre sine valg i livet. Vi trenger ikke statsansatte byråkrater for å bestemme hva vi skal gjøre på vår fritid. Det er det som har vært bærende for meg. Det har dreid seg om individets frihet og familieverdier. Det har vært en utrolig reise.

- Du er vel stolt av det dere har vært med å bygge opp da? Til nå å være et seriøst regjeringsparti?

Ja, det er jeg stolt av. Jeg har vært med på den reisen der og jeg tror jeg har gjort min jobb. Jeg har vært i sentralstyret i mange år (1999-2013), og jeg har vært i partiets ledelse på Stortinget. Det er gjort mange vedtak og det har vært mange opp- og nedturer. Jeg har vært med på de aller fleste, så det har vært ganske tøft.

- Du og Carl I. Hagen da, hvordan er det?

Jeg føler at jeg har et veldig godt forhold til han Carl. Vi jobba mye sammen i perioder, og vi var i en komité i forbindelse med Bolkesjø (ved Fremskrittspartiets landsmøte i 1994) som ble kalt for «eksekusjonskomiteen». Vi reiste omkring og kvitta oss med en del folk. Og vi har hatt flere opprydninger i etterkant av det. 

- Vi har en «ærespris» i partiet som kalles for «Fjøslykta». Om den sa avdøde Eivind Eckbo at når du satte den fjøslykta ut på nattetid, så kom det mye rart flyvende. Det er en sannhet for oss også. Det kom mye rart flyvende til oss. Alle som ikke har fått bygd garasje av en eller annen grunn, de kom til oss. Eller personer som hadde én sak, én sær sak som de ikke fikk støtte fra noen i, de kom til oss. Og på det tidspunktet var vi et lite parti, ikke sant, så alle ble tatt med. Da fikk vi veldig mye personer som kanskje ikke egnet seg. Det var det han mente med den fjøslykta.

- Men du, Jan Simonsen, han er min gode venn: Ble ikke han også skviset ut da?

- Joda, jeg var nok med på det. Jeg satt i sentralstyret på det tidspunktet der. Det var en konflikt mellom han og Carl spesielt. Men jeg har stor respekt for Jan Simonsen. Han er en utrolig flott fyr. Jeg har vært i Israel sammen med ham. Jeg har egentlig bare godt å si om han Jan. Det er en veldig flott fyr og en person som virkelig bryr seg om andre mennesker.

- Jeg hadde gleden av for noen dager siden å ha med meg to senatorer fra Romania for å møte deg. De var i Norge for å støtte oss i kampen om barnevernet. Men de spurte meg på forhånd om de burde drøfte det med deg. Da sa jeg: «Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er nødvendig å ta det opp med vise-presidenten.» Og det gjorde de heller ikke. Men jeg har fått lov å spørre deg: Først, John Alvheim, han var en som mange av oss forbinder med en ganske ramsalt kritikk av barnevernet, i 1995 og etter det. Har du hatt sympati for det oppgjøret, og hva tenker du om utviklingen?

Stortingets vise-president etter 20 år i folkets tjeneste: Meldte seg ut av Kirken etter å ha konfrontert biskop Tor Berger JørgensenStortingets vise-president Kenneth Svendsen tok imot i 7. juni-salen de rumenske senatorene Ben-Oni Ardelean og Titus Corlatean da de kom til Norge i juni for overrekkelsen av Kristen Koalisjon Norge (KKN) familievernpris 2017 til Bodnariu-familien, og han ga senatorene en full omvisning av stortingsbygningen.

- Ja, jeg hadde veldig sympati med John Alvheim. Han var en meget stor mann. Det er klart at det har vært behov for et oppgjør med barnevernet. Det er det ingen tvil om. Det har vi sett på Bjugn-saken, blant annet. Det var en stor sak for mange år siden. Og det er gjort mange feilvurderinger i barnevernet og veldig mye maktutøvelse som ikke burde vært gjort, sånn at det har vært en gjennomgang av barnevernet. Det har vært på sin plass. John gjorde en kjempejobb i forhold til det. Jeg forstår at det å være i barnevernet er en vanskelig avveining. Men for meg så er det å gripe inn i familiens sfære, det ligger veldig tungt. Da må det virkelig være grunner for det. Og jeg opplever at altfor ofte så har barnevernet gått langt utover de fullmakter jeg mener de har hatt. Vi har som parti vært en veldig kritiker til barnevernet gjennom mange mange år.

- Men barneminister Solveig Horne, hun oppleves av mange av oss som at etter at hun kom i posisjon, så er hun ikke lenger den kritikeren. Tar jeg feil der eller vil du si noe til hennes forsvar?

- Ja, jeg kjenner Solveig veldig godt fra før, og hun har vært veldig kritisk til barnevernet gjennom mange år. Så er det jo sånn at, vel, jeg oppfatter henne vel mer som at når hun kommer i posisjon som statsråd, så jobber hun kanskje mer med tingene internt, for å få det til å bli mer smidig. For å få ting til å forandre seg i stedet for å gå i krig med barnevernet. Jeg oppfatter Solveig som om hun gjør den jobben i større utstrekning. Jeg tror kanskje det er en av de dilemmaene man sitter i som statsråd, det at du er avhengig av et byråkrati. 

- Jeg er av den oppfatning, i motsetning til mitt eget parti, at man burde ha skiftet ut en mye større del av administrasjonen i et departement med politikere når du overtar makta. Kanskje ikke så mye som i USA, men i hvert fall en mellomting. For jeg ser jo det at når det er en statsråd, et par statssekretærer og en politisk rådgiver i et felt som arbeid og sosialt, for eksempel, som er et bredt og tungt felt, så klarer ikke de å ha full oversikt over de forskjellige områdene. Da betyr det at byråkratene og de rådene de gir vil være førende. Da tror jeg det hadde vært mye bedre om du hadde hatt mye bredere politisk sammensetning, sånn at du kunne fått råd fra egne som var gode på feltet. Det er dessverre ikke sånn, men jeg hadde ønsket at det hadde vært mye mer sånn.

- Familieverdier er noe jeg vet du er veldig opptatt av. Hva er ditt syn for eksempel på dette med ekteskapslovgivningen som nå er vedtatt i de siste årene?

- Mitt helt soleklare syn er at ekteskapet er mellom to forskjellige kjønn. Det er jeg helt bestemt på. Det synes jeg er noe som har sklidd ut i samfunnet, alt for mye. Det er beklagelig, men sånn har dessverre utviklingen vært. 

- Du er en troende? Du er en kristen? 

- Ja, det er jeg. Jeg bruker å si at jeg har barnetroen i orden. Jeg har gått ut av Statskirken. Det gjorde jeg for noen år siden.

- Hvorfor det?

- Jo, jeg kom i konflikt med biskopen i Nordland, Tor Berger Jørgensen. Jeg følte at han og Kirken hadde stilt tvil med mine meninger, nesten på en sånn måte at det var i strid med kristendommen. Der har jeg lyst til å si at vi har en prest på Stortinget her som jeg tror jeg satt i et par timer og pratet med på kontoret mitt. Meget hyggelig kar og han viste meget stor forståelse for min avgjørelse. Han håpet jeg kommer tilbake en gang, men det har jeg egentlig ikke. 

- Jeg har vært litt på søken der. Jeg bruker å si at jeg har samtaler med Vår Herre når det passer meg. Jeg føler at jeg har et godt forhold til Ham og føler jeg får de svarene jeg skal få når jeg spør. Det gir en styrke, det er det ingen tvil om.

- Det er litt sårt å føle at du på en måte blir skjøvet ut av den kirka du har tilhørt. Jeg er egentlig vært litt på en søken, spurt litt og snakket litt med han pinsepastoren Levi Jensen, som tjenestegjør som pastor i Louisiana nå.

- Men du er ikke pinsevenn?

- Nei, det er jeg ikke. Jeg er litt på søken, som sagt, på akkurat det området der. 

- Du er et par og seksti, så du har jo mange år igjen å finne frem til neste trinn da.

- Stemmer det. Ja, men som sagt så har jeg barnetroen i orden og jeg tror sterkt. Det er en styrke synes jeg

- Vokste du opp i et troende hjem?

- Ja, hele familien var kristen. De var ikke noen kirkegjengere, men de var troende. Og det var sterk tro der. 

- I et intervju jeg hadde her med stortingspresident Olemic Thommessen, så fortalte han også at han satte veldig pris på å gå i Kirken ved stortingets ulike seremonier. 

- Ja, det er jeg helt enig i. Det er en styrke og det er en veldig fin opplevelse og være der. Du får deg til ro når du er der. Men jeg mener at Kirka skal være veldig forsiktig med å gå inn og drive aktiv politikk. 

- Men du fortalte meg om en ganske artig samtale mellom deg og Biskop Tor Berger Jørgensen. Kan du ikke fortelle om det?

- Joda, vii skulle på debatt i Lofoten, om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, og jeg er tilhenger av det, og han er motstander av det. Så satt vi på flyplassen i Bodø og skulle fly over. Jeg hadde gjort hjemmeleksen på forhånd, så jeg hadde sjekket ut statistisk sett hvor stor sjansen var for en utblåsning, altså en oljelekkasje, og statistisk sett hvordan mulighetene var eller risikoen var for at vi skulle ramle ned. Det viste seg selvfølgelig at risikoen for å ramle ned var langt langt større. Så det spurte jeg Tor B: «Du tør å reise over med fly?» Ja, det var han så sikker så. Ikke noe problem. Så sa jeg: «Du er klar over at det at det er mye større sjanse for at vi skal ramle ned enn at det skal bli en oljelekkasje?» Da var samtalen over.

- Du er venn av Israel. Det oppdaget jeg for 3 år siden, for da dristet jeg meg til å sende en henvendelse til deg, om du ville skrive under på et opprop til støtte for Israel, i regi av European Coalition for Israel. Det sa du ja til. Når begynte engasjementet ditt for Israel da?

- Ja, det har vært der hele tiden. Jeg har vært opptatt av Israel og den måten Israel har blitt behandlet på av verdenssamfunnet. Jeg er veldig glad for den rollen USA har hatt i forhold til Israel. Jeg har vært en del i Israel og har gått i gågata og rundt omkring, og det er som en vandring i bibelhistorier. Det er helt fantastisk. 

- Jeg føler en nær tilknytning til Israel. En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt i hele mitt liv faktisk, det er besøket jeg hadde i Holocaustmuseet, der du går i en sånn rund dom og ser bildene og hører musikken, mens de leser opp navnet til alle som er drept. Da kom tårene i øynene. Det var virkelig sterkt. 

- Vi så på et stort firma som driver med å bygge om passasjerfly til lastefly. Sjefene der er veldig ofte tidligere generaler, og så spurte han meg hva det er som gjør at jeg har mitt engasjement for Israel. Er det faktabasert, eller er det noe annet? Etter at jeg tenkte litt over det, sa jeg at egentlig så er det mer følelser enn fakta. Da sa han til meg: Det er akkurat sånne folk vi har behov for. Jeg har en indre følelse for Israel og jeg har sett på de vrangforestillingene som både NRK og journalister sender ut i Norge.

- Jeg var på en rundtur i Israel med guide i fra regjeringen, og vi var blant annet oppå fjellet mellom Israel og Libanon. Og der er det veldig mye «missiler» som blir skutt ned i fjellet. Så sier han som guidet oss til meg, en som var offiser oppå der, han gav meg en kikkert og så sa han: Se innover Libanon, så forteller du meg hva du ser. Jeg gjorde det. Han sa ikke noe om hva det var for noe. Der var det noe annet, en skole eller barnehage, og så sa jeg det. Og selvfølgelig så var det spredt bebyggelse også. Så sier han: Se på høyresiden, der er det en barnehage, nei en skole. Og rett inni veggen står det er svær kanon. Da fortalte han dem at den kanonen skjøt på han med jevne mellomrom. Men vi skyter aldri tilbake igjen, for hvis vi skyter tilbake igjen så er risikoen for at vi treffer skolen så stor at det gjør vi aldri. 

- Sånne ting kommer aldri frem i norsk media. Det skjer ikke. De skaper et skjevt bilde av forholdene i Israel, som egentlig er den eneste demokratiske staten som er der nede. Den store problemstillingen er at de har klart å forme befolkningen ut i fra de synspunktene der. Det er utrolig skuffende og sårende at de har klart det. Det er sårt. 

- Frp gjorde et vedtak på landsmøtet sist, om omskjæring av gutter. Jeg har inntrykk av at mange egentlig ikke mente at det burde være sånn. Hva tenker du om det?

- Jeg var imot det, men det var mange som var for. Det var det vi kaller for «close race». Det var veldig nært. Det er mye ungdomsorganisasjonen vår som har vært aktiv på de områdene der, og i et sånt landsmøte så skjer det fort en opphetet debatt. Det blir brukt mange argumenter. Veldig mange hører selvfølgelig på argumentene, ikke noe unnskyldning altså, men jeg mener vel kanskje at mye av argumentene som er brukt der var rett og slett feil. Men vedtaket er gjort. 

- Du nevner Israel. Du har vært leder for det norske Stortingets delegasjon til den interparlamentariske union, i fire år nå, ikke sant?  Hva skjer der? 

- Den Interparlamentariske union (IPU) er parlamentarikernes svar på FN. FN er det regjeringen som sitter i. Det her er en organisasjon som ble dannet i England og har hovedkvarter i Genève.  Der behandles saker som f.eks. undertrykkelse og overgrep. De har forskjellige temaer som behandles. Så vedtas resolusjoner og så sendes de resolusjonene til de forskjellige parlamentene. Så er det opp til parlamentene selv om de vil gjøre en sak ut av det eller ikke. Men det er veldig mye for å gjøre oppmerksom på problemstillingene. Så er de flinke med et tema som er veldig viktig og det er fengslede politikere. Det er de veldig flinke til å ha på dagsorden hele tiden, og sette landene til ansvar i plenum, sånn at det blir ubehagelig for dem. 

- Hvilke verdensdeler tenker du på? 

- Det er veldig mange. Vi ser blant annet at de som er mest aktuelle nå, er Tyrkia, som dessverre er i en veldig skummel utvikling, synes jeg. Men det er mange andre land også. Thailand er også et sånt land, hvor det har vært en militær styring. Så det er mange land. Får de for mye motstand, så putter de i fengsel. Det er jo ikke sånn det skal være. Jeg er for et levende demokrati hvor man ikke setter i fengsel folk som har andre meninger. 

- Hvordan tenker du om Europas fremtid? Du nevnte Tyrkia. Tyrkia er med i NATO. Har du noen tanker om hvordan Norge bør manøvrere seg politisk i forhold til Russland, Tyrkia, EU, Brexit, norsk EU-motstand. Det er mange dimensjoner her.

- For det første så er jeg ikke noen tilhenger av EU. Det er først og fremst på grunn av det at det har gått fra være en handelsorganisasjon som skulle sørge for de samme vilkårene når man konkurrerte, og det synes jeg har vært veldig bra, til at det blir mer og mer overnasjonal styring. Styringa har kommet lenger og lenger vekk fra folk og det tror jeg er en veldig dårlig utvikling. Det har ikke ledelsen i EU tatt inn over seg. Jeg tror det er en av grunnene til at du ser at folket er i opprør, noe som er i alle land, mer eller mindre. Derfor har det selvfølgelig fått det utslaget som det har fått i England, med Brexit. Når det gjelder NATO er jeg veldig redd den utviklingen som er i Tyrkia. Jeg er livredd for at vi skal få en opprustning fra et Europa, som en motvekt til NATO. 

- Det er en del uttalelser, spesielt fra Trump da, som har skapt en del uro i Europa. Jeg mener det er å dramatisere det mye. Han sier vel egentlig ikke noe annet enn han har sagt tidligere, og jeg tror alle presidentene har sagt at Europa må bidra mer. Det mener jeg er helt rett å gjøre. Jeg mener at NATO er vi helt avhengig av. Vi er avhengig av et meget nært forhold til USA, og kanskje spesielt England, for det er kanskje nasjoner som vet hva de mener. Og fremfor alt så setter de makt bak sine krav. Et NATO uten USA, det hadde vært helt bortkasta. Det samme hadde det vært uten England. Det ser du på alle store tingene som har skjedd uti verden der NATO har vært involvert. Og spesielt Jugoslavia. Ja, midt i Europa skjedde det et folkemord, og vi satt med hendene i fanget og gjorde ikke noen ting. Da reagerte de fra USA og gjorde noe med det, sånn at hvis du skal ha et samarbeid, er du avhengig av at de du samarbeider med, er med og reagerer når noe skjer i våre land. Da er det helt avhengig av at vi har USA og Storbritannia med.

- Du nevner Trump. Er han bøllen, bare, eller er han den rette mann i denne tid?

- Nei, jeg vet ikke om han er den rette mann i denne tid. Det som overrasker meg mest med amerikanske valg er at de klarer å grave frem to så dårlige kandidater i et land som har så mye bra folk. Jeg var en tilhenger av Ted Cruz, for jeg tilhører den republikanske siden, og ikke demokratene. Men det er klart at i Norge så sitter vi med et bilde, igjen som når vi snakket om Israel. Et bilde som er skapt av Hillary som en snill og ordentlig dame, og en republikaner som er stygg og slem. Sånn har det vært i all tid. Mens virkeligheten er helt annerledes. Jeg følger veldig mye med på politikk når jeg er i USA. Én måned i året er jeg i hvert fall der og oppfattelsen av Hillary Clinton der borte i den amerikanske befolkningen er at hun er en skurk. Men i Norge oppfattes hun som en ryddig og flink dame. Jeg tror du gjør en bjørnetjeneste for befolkninga i Norge når du fremstiller ting som det motsatte av det det faktisk er. Jeg husker godt under valget med Reagan. Jeg er en svoren Reagan-tilhenger.

- Han var like ille i norske media han som Trump?

- Ja, jeg har aviser som kom ut da han ble valgt. Jeg har Dagbladet og der står det, ja, hele forsiden er blå på en mandag og så står det: «USA våkner vi opp til blåmandag». Da var det nesten som det ikke hadde vært et valg, nesten et statskupp, som at befolkninga ikke hadde fått vært med på det. Og han er vel kanskje etter mitt syn en av de presidentene i USA som går inn i historien som en av de største presidentene. 

- For noen år siden da Reagan ville fylt hundre år, da var jeg i USA. Jeg var på Walmart, som er en kjede der det er dårlig betalt, ikke sant. Så sto det en sånt hefte av Reagan, med bilder av hele hans periode. Så tok jeg det heftet og så satt det i kassen en dame på kanskje 70 år, med latin-amerikansk bakgrunn. Så tok hun opp boken, kikket på den, så kikket hun på meg og sa: «He was the BEST». Ikke sant.

- På Walmart?

- På Walmart. Her i Norge så blir han oppfattet som en sånn riking, ikke sant. Mens der blir han oppfattet som, ja det hører jeg når jeg prater med folk der borte, han oppfattes som den store. 

- Det minner litt om Frp da, som også er «folkets parti»?

- Ja det er det. Vi har tatt folk på alvor i dette partiet i alle, alle år. Det hører du hvis du snakker med andre på Stortinget, eller hvis du snakker med organisasjoner ute. Det får vi tilbakemelding på at det er det eneste partiet hvor de møter representanter. Vanligvis møter de noen fra sekretæriatet, hvis de i det hele tatt får møte de engang. Men vi tar imot alle sammen med åpne øyne. Det er fordi vi vil ha synspunkter fra alle sammen. Vi er et ombudsparti. Vi er der for folket og det er ofte både når jeg satt i kommunestyret og når jeg har sittet på Stortinget, at det er personer som har hatt syn som jeg ikke har delt. Men likevel har jeg geleidet de inn til å treffe de rette personene. Det er nettopp for at du er en ombudsmann. Altså for nordlendinger da, som jeg har gjort det spesielt. 

- Nå har du noen uker igjen og så er du ferdig på Stortinget. Nå har jeg hørt rykter om at du ikke har tenkt å nyte ditt otium i Fauske og bare slappe av der resten av ditt liv. Hva skal du nå?

- Nå skal vi kjøpe oss hus på en plass som heter Lake Havasu City, Arizona i USA. Da blir det store deler av året der borte. Jeg liker meg veldig godt i USA. Befolkningen der er utrolig hyggelig. Vi har vært i syv år på den samme plassen i Arizona, i ca. en måned om gangen, vanligvis i august og september, og den kaldeste dagen vi har hatt, det er 32 grader. Den varmeste er 52,3. Ikke fuktig, helt tørt, smiler Stortingets vise-president Kenneth Svendsen.

Powered by Cornerstone