Spesialintervju/Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H) takker av: – Skolen må gi alle muligheten til å lykkes

Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H) takker av: – Skolen må gi alle muligheten til å lykkes

Publisert i Norge Idag - 18. august 2017
Jan-Aage Torp
15. August 2017

Kristin Vinje, Høyres stortingsrepresentant fra Oslo, har doktorgrad i petrokjemi og har klokkertro på naturvitenskapen.

- Jo Benkow sa at han valgte seg Høyre fordi det var det partiet det var lettest å være annerledes i. Det er veldig godt sagt.

Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H) takker av:  – Skolen må gi alle muligheten til å lykkesFOTO: NTB/Scanpix

- Det sier Kristin Vinje (54), i Møte med Norge IDAG. Hun går nå ut av rikspolitikken etter mange år som stortings-representant og finansbyråd i Oslo. Hennes spesialfelt er utdanning og forskning, og hun råder ungdom til å satse på det man har mest lyst på.

- Men jeg vil slå et slag for petroleumsfag, som jeg har hatt glede av, sier Vinje som altså har doktorgrad i petrokjemi.

- Hva betyr familien for deg?

- Familien er den viktigste basen i livet. Hvis man skal velge, er det ingen tvil om at familien betyr aller mest. Men det er viktig å bruke alle sider av seg selv. Jeg har alltid kombinert familielivet med å være yrkesaktiv selv.

- Jeg hørte deg si at du liker å ta hånd om barna dine. Har du fått tid til det som stortingsrepresentant?

- Barna mine er voksne og selvstendige nå. Det betyr at jeg har hatt mye tid i hverdagen. Men jeg ser jo det at å ha voksne barn tar også tid. De henvender seg, kommer tilbake, har spørsmål, problemer, vil være med oss. Det setter jeg utrolig stor pris på. Så det å være mor, det er alltid en ting som betyr mye og som tar tid og krefter. Men det er samtidig det aller mest meningsfulle ved livet.

- Du tok doktorgrad i kjemi. Hva forsket du i?

- Jeg jobbet med petrokjemi. 'et gjaldt å finne ut hvordan man kunne konvertere naturgass til andre råstoffer og produkter, brukt for eksempel ved plastproduksjon. Så jeg har jobbet med å utvikle katalysatorer for å styre prosessene fra naturgass og over i andre produkter som er utgangspunkt for mange andre materialer som vi er avhengig av.

- Vi har mye naturgass i Norge, en av våre viktigste naturressurser. Det vi gjør stort sett, er å selge gassen ut som en råvare. Mens oppgaven min i doktorgrad-sarbeidet var å finne ut hvordan man kunne foredle naturgassen i Norge: Å gjøre høyverdige produkter ut av naturgassen, så vi kunne få alternativer til å selge gassen ut som et råstoff.

- Var du skoleflink?

- Jeg var ikke superflink, men jeg var arbeidsom og flittig.

- Så det er kanskje en grunn til at du har sittet i kirke- og utdanningskomiteen på Stortinget?

- Ja, jeg ønsket meg å sitte i den komiteen da jeg kom inn på Stortinget, fordi jeg har engasjert meg i utdanningsspørsmål. Jeg har erfaring selv fra forskning og høyere utdanning, og jeg har sittet i bystyret i 2slo, også i utdanningskomiteen der. Så det var det jeg kunne mest om.

- Når det gjelder skoleverket i Norge nå: Er det blitt for ensrettet? Man snakker mye om faren ved parallellsamfunn. Hva tenker du om mangfold?

- Mangfold er viktig og det å lage en skole som passer til alle barn er utrolig viktig. Jeg synes det er en stor verdi i det norske samfunnet at vi har en folkeskole som er for alle. Men så er det selvfølgelig utfordrende å legge til rette for at alle skal bli møtt og sett der. Det mener jeg er hovedmålet, at vi lager en skole som tar vare på ulike elever og møter ulike elever på sine premisser. Samtidig synes jeg det er viktig at vi har alternative friskoler, sånn at de som ikke ønsker gå i den offentlige skolen har et alternativ.

- Fellesverdier snakker man ofte om. Hvilke fellesverdier tenker du intuitivt på som viktige?

- Det å kjenne til kulturhistorie. Norske tradisjoner. Å lære å respektere andre kulturers tradisjoner er viktig. Vi har jo mange innvandrere som har med seg andre verdier og tradisjoner som det er viktig at vi møter og prøver å forstå.

- Statsminister Erna Solberg, har snakket varmt om skolegudstjenester i julen. Er du enig med henne?

- Absolutt. Jeg synes hun var veldig god i den saken. Jeg synes det å ta vare på de norske tradisjonene er veldig viktig.

- Hva tenker du om kristen tro? Er du selv en troende?

- Nei, jeg er ikke det. Jeg har aldri klart å tro. Jeg var medlem av statskirken helt til jeg var 30 år eller noe sånt, men jeg har meldt meg ut fordi at jeg ikke tror selv. Jeg synes det er fascinerende hvordan andre kan tro og hvordan tro kan være så utrolig viktig for andre mennesker. Jeg har stor respekt for det og ser jo verdien av det. Selv om jeg ikke tror selv, så forstår jeg behovet for å forstå verden. Det er mange uforståelige ting i verden som folk søker etter svar på. .

- Du høres ut for meg å være en som hører hjemme i «det rause Høyre»?

- Absolutt. Jeg er veldig opptatt av at alle skal få mene hva de vil, ha sin tro og respektere det. Høyre prøver å  være et parti som åpner opp for ulikhet og forskjellighet.

- Folk er forskjellige og kunsten er å være åpen og raus mot folk som har ulike meninger og standpunkter. Man kan godt være uenige om ting og være venner og ha respekt for hverandre.

- Rent ideologisk, hvem er det som til syvende og sist bestemmer over barna?

- I mitt hode er det foreldrene som har hovedansvaret for barna sine. Det er absolutt den viktigste relasjonen. Men skolen har en veldig viktig rolle. Skolen skal sørge for at barna får en god utdanning uavhengig av bakgrunnen hjemme. Det er mange barn som kommer uforberedt til skolen, og da har skolen en viktig rolle med å prøve å løfte dem, så de får muligheten til å lykkes i livet. Til syvende og sist er det foreldrene som har ansvaret for barna. Oppgaven er stor og det er et stort ansvar å ha barn. Man skal først og fremst prøve å legge til rette for at barna skal kunne «fly» selv og leve frie selvstendige liv.

- Hva tenker du om kamp mot mobbing i skoleverket?

- Det er en viktig kamp som må kjempes på mange fronter. Ikke minst hjemmefra, at foreldrene lærer barna sine til ikke å mobbe. Altså konfronterer dem med det og forbereder dem på at det ikke er akseptabelt. Det er kanskje det viktigste grunnlaget man legger. Og så må man gjøre masse i skolen, snakke om det, ta det opp. Mange aktører må involveres. Man må lage lover og regler. Men det hjelper ikke så lenge man ikke klarer å nå frem også med holdninger og oppdragelse. Det er viktig å tenke på omtale av andre mennesker rundt kjøkkenbordet. Dette plukker barna opp, og derfor har vi et ansvar for å gjøre det på alle fronter, både skolen, hjemme, venner, familie. Sette ned foten.

- Hva tenker du om utviklingen av lærerstanden i Norge?

- Jeg er opptatt av at lærerne er godt utdannet. Og det har vi jobbet mye med på Stortinget i denne perioden. Til høsten ruller vi ut ny lærerutdanning. En femårig master-utdanning, fordi å være lærer er kanskje det aller viktigste yrket av alle. Det er viktig fordi det preger barnas oppvekst og liv i så stor grad. Så det å ha lærere som er godt skolerte, både i sine spesifikke fag, men selvfølgelig også i pedagogikk, er utrolig viktig. Derfor har vi jobbet mye med videreutdanning, etterutdanning og skolering. Godt utdannede lærere, er en nøkkel for å kunne lykkes med en god skole.

- Er det spesielle felter innenfor lærerutdanningen som det har vært behov for å styrke?

- Ja, det har vært mange fag. Det stilles nå også faglige krav til hvor mange vekttall eller studiepoeng du skal ha i fagene for å kunne undervise i de enkelte fagene. Det har vært vekt på at man har den kompetansen som skal til i norsk og matematikk. Spesielt kanskje i matematikk, som jeg har vært opptatt av, er det mange ufaglærte på skolen. Det er vi i ferd med å gjøre noe med. Å sørge for at alle lærere har den tilstrekkelige kompetansen er et viktig arbeid for å gjøre en god skole. Vi vil at barna skal møte lærere som har kompetanse og som er profesjonelle og dyktige i sine ting.

- Du har altså doktorgrad i kjemi. Hvor viktig er det å prioritere forskning?

- For å kunne opprettholde velferden i Norge er vi faktisk avhengig av å utvikle ny kunnskap og der kommer forskningen inn i bildet. Vi må vite mer om hva vi gjør, og vi trenger å utvikle nye produkter og tjenester. Norge er et høykostland, og vi vet at når vi skaper nye arbeidsplasser, må vi skape de i kunnskapsbaserte næringer. Da er forskning uhyre viktig for å kunne bidra til å skape nytt næringsliv og nye arbeidsplasser. Mye er bra i norsk forskning og vi investerer ganske mye. Det må vi fortsette med. 

- Du tapte nominasjonskampen i Høyre i Oslo denne gangen mot Heidi Nordby Lunde som i sin tid var leder for organisasjonen «Kvinner for porno» og er selverklært liberalist. Både du og Fabian Stang røk ut, og mange kristenkonservative synes det var dumt. Tenker du deg tilbake til petrokjemien nå?

– Jeg har fått jobb på Universitetet i Oslo (UiO) og begynner 1. oktober, straks etter stortingsvalget. Gleder meg! Jeg blir den nye vise-dekanus for innovasjon og samfunnskontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og får et særlig ansvar for samhandling med næringsklyngene, næringslivet og viktige partnere i offentlig sektor.

– Hvordan gikk det til at du ble ansatt?

– Dekanus kontaktet meg og lurte på om jeg var interessert i å jobbe for UiO. Vi hadde flere samtaler, og jeg tenkte meg nøye om før jeg takket ja. Jeg er veldig glad i UiO. Jeg har studert der, barna mine har studert der, og jeg møtte mannen min der, forteller Kristin Vinje.

- Dessuten brenner jeg jo for utdanning, realfag og forskning

– Er du åpen for å fortsette i politikken ved en annen anledning?

- Jeg vil ikke si egentlig ja eller nei til noen ting. Jeg er åpen. Jeg føler meg ikke ferdig med politikk for resten av livet. Det er altfor mye igjen av livet mitt, håper jeg, til at jeg kan si det, avslutter Kristin Vinje.

(Hele intervjuet kan sees på http://idagfra-hovedstaden.tv.)

Powered by Cornerstone