Spesialintervju/Christian Tybring-Gjedde har sittet 12 år på Stortinget, og er en av Frps sikreste kort ved valget. Men han utfordrer kraftig sin regjering

Christian Tybring-Gjedde har sittet 12 år på Stortinget, og er en av Frps sikreste kort ved valget. Men han utfordrer kraftig sin regjering

Jan-Aage Torp
06. September 2017

- Vi trenger å nekte muslimer å hente ektefelle fra hjemlandet, ellers får vi aldri stoppet islamiseringen av Norge!

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, 2. kandidat, Frp Oslo, søker å bli valgt for fjerde gang på rad:
 
Christian Tybring-Gjedde har sittet 12 år på Stortinget, og er en av Frps sikreste kort ved valget. Men han utfordrer kraftig sin regjering - Idag møter vi Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Fremskrittsparti siden 2005, og han søker gjenvalg. Da han ble valgt inn på tinget advarte han sterkt imot snik-islamiseringen av Norge. Nå ser vi at mange av hans advarsler er blitt tatt hensyn til, idag er det blitt stuerent å si mye av det samme som han sa den gangen. Men vi spør ham hvorfor er han bekymret, og hva ser han for seg av nødvendige tiltak for Oslo og Norge i kommende stortingsperiode.

- Jeg er født ute i Sandvika i 1963 på Bærum sykehus, men familien flyttet til Oslo da jeg var 17 år. Det har også bakgrunn med at min far drev firmaet Tybring-Gjedde. Det lå på Karihaugen. Jeg har et hjerte for Oslo, og jeg begynte på Kristelig Gymnasium som 13 åring i syvende klasse, og jeg fikk venner fra hele byen. Jeg hadde venner fra Karlsrud, fra Bøhler, fra Ullern, fra Lysaker. Jeg hadde mange steder. Jeg hadde mange gode venner og vi holdt sammen. Det gjorde at jeg fikk et godt kjennskap til Oslo og jeg er veldig glad i denne byen, selv om jeg er litt bekymret for den retningen den tar nå. 
 
- Hva elsker du ved Oslo? 
 
- Jeg elsker atmosfæren. Jeg er ivrig Vålerenga-tilhenger og går på Ullevål. Nå får de også nye stadion, som jeg tror er litt uklokt fordi at Vålerenga har veldig mange tilhengere også på Oslo Vest, og de kvier seg veldig for å reise til Jordal. Det er lengre vei og det er mindre personer som føler seg personlig tilknyttet til Jordal. Men jeg tror Ullevål vår midt i blinken som et sted hvor øst møter vest. Men jeg kommer til å følge Vålerenga uansett hvor de spiller, så det er viktig for meg.

- Nå ligger vi sånn midt på tabellen, ikke sant? Hvordan går det tror du, med Ronny Deila og gjengen?
 
- Jeg tror det kommer til å gå mye bedre enn vi tror, og nå skal vi jo møte sannsynligvis Rosenborg i cupen, hvis vi går videre. Jeg tror vi kan slå Rosenborg på Lerkendal, så både i cup og serie kommer til å bli bra. (red. anm. Vålerenga slo Rosenborg 2-1)

- Det blir seier?
 
-  Ja ja, vi slår Rosenborg. Selvsagt!

: Men du, hva liker du ellers? Er du marka gutt eller er du ikke? 
 
- Jo, jeg har gått mye på ski. Jeg går på ski omtrent hver helg. Jeg har jogget mye. Vi går turer til Skjennumstua som regel hver søndag. I løpet av sesongen så går vi opp til Skjennumstua. Det er et fantastisk sted å ta en kaffe og reflektere litt over livet, så det gjør kona mi og jeg med hunden vå. Vi trives med det. Jeg har tre barn, er gift for andre gang og har en stesønn også. Tre barn: Mathilde er eldst. Hun blir 25. Hun jobber som politisk rådgiver for Høyre.
 
- Hun kan komme på Stortinget hun og?
 
- Det blir nok litt for trangt. Hun er vel på syvende plass, tror jeg. Det skal litt mye til. Det kommer an på hvor mange statsråder (skulle kanskje vært stortingsrepresentanter) Høyre får inn fra Oslo. Jeg tror hun vil være i nærheten, men jeg tror ikke hun kommer inn. Så har jeg en datter som er 20 og som skal begynne å studere i København nå. Så har jeg en sønn som er 18 og han skal begynne i 3. gym.

- Men du, når det gjelder Oslo, kulturen her. Er det noe som opptar deg? Du nevnte Vålerenga. Men den finere kulturen, hvordan er den for deg? 

- Jeg går i teater og har vært i Operaen. Jeg kan ikke si jeg er en operagjenger, men jeg har vært mye på teater. Jeg går på revyer osv., på konserter også videre. Jeg er ikke den som drar på festivaler. Jeg er ikke en som er på Øya-festivalen og sånn. Det er jeg litt for gammel til. Det er også rart. Man tror liksom at man er ung til evig tid. Jeg klipte håret i går og så begynte hun å snakke om faren sin, helt tilfeldig. Så sier hun at faren er 54 år og det er jeg også! Jeg følte meg like gammel som hun som klippet meg, så det var litt underlig. Det jeg føler med gamledager med Oslo er først og fremst at man var veldig uskyldig og trodde alt var greit. Det var det jo også. Det var tryggere. Vi hadde det som var negativt. Vi hadde alkoholikere rundt omkring og vi hadde et horestrøk. Rådhusplassen eller hvor det var. Det var liksom det utrygge. Så fikk vi plata etter hvert, men ellers så var det en veldig trygg by. Jeg tenkte aldri på at det kunne være farer noe sted og koste meg virkelig i Oslo. Både med de festene vi hadde, klassefester vi hadde, vennskapet vi hadde. Og øs- vest, det spilte ikke så stor rolle egentlig. Jeg reflekterte aldri over det. Jeg tror KG er en sånn smeltedigel, som gjør at foreldrene ofte sender barna dit, både fordi at de ønsker å ha en nærhet til kristendommen, til kulturen, til nasjonen, at det er trygt og det er godt å gå der. Det er gode lærere. Og det gjør foreldre både fra øst og vest, og det er bra. 
 
- Du er på "sikker plass" igjen fordi du trekker velgere til ditt parti, sies det?
 
- Jeg tror jeg "treffer planken" av og til med de tankene jeg gjør meg om politikk.Jeg tar det ikke som en populist, men jeg har studert statsvitenskap og internasjonal politikk i USA. Jeg gjør refleksjoner over hvilken retning USA tar under Donald Trump, den retningen som Europa tar under sterk innvandring i fra Afrika og Asia, som jeg tror kommer til å endre Europa demografisk for all fremtid. Og det er for meg veldig synd, for jeg tror på nasjonalstaten. Jeg tror på Norge, jeg tror på norsk kultur og at vi har en plikt til å bevare den. USA går i en annen retning, for USA får stor innvandring fra Sør-Amerika, fra Mexico særlig. Det betyr at det gamle båndet mellom USA og Europa som baserer seg på andre verdenskrig og den kalde krigen, blir stadig mere skjørt. Vi kan insistere på å være venner med USA og være nært alliert med USA, men demografien i seg selv kommer til å gjøre at vi får et svakere bånd til USA.
 
Christian Tybring-Gjedde har sittet 12 år på Stortinget, og er en av Frps sikreste kort ved valget. Men han utfordrer kraftig sin regjering -  Går du i Kirken av og til?
 
-  Ja, jeg går i Kirken, selvfølgelig på høytidsdager, men jeg går også i Kirken ellers. Av og til så har det slått oss at vi har behov for det, at vi ønsker å gjøre det. Det er et flott sted å være for å reflektere. Så er jeg glad i salmeskatten. Det er flott, mange sterke følelser. Så har vi etter hvert som vi blir eldre en del begravelser vi går i. Jeg har vært i fire-fem begravelser bare i de siste månedene. Min bror døde for et og et halvt år siden, min svoger døde for et år siden, min svigerfar døde også for ca. et år siden. Så vi har hatt mange begravelser. Det er veldig sterke følelser. Når man forlater denne jorden, hva skjer da?
 
- Jeg tror kirkegang er litt kulturelt betinget, at man ønsker å gå tilbake til røtter. Røtter er helt sentralt, altså dette med slekters gang og at man føler at man har en tilhørighet. Man går et sted hvor man identifiserer seg med de andre som går der. Man føler seg ikke fremmedgjort. Man føler at man er en enhet når man går i Kirken. Det går veldig langt tilbake i tid. Så det er en av grunnene til at jeg er skeptisk til å skyve vekk norsk kultur, som noen mener ikke eksisterer. 
 
- Forresten er det litt morsomt: Man snakker om monokulturell, ikke sant? Det er vi kjedelige folka. Men hvis det kommer en kvinne fra Somalia og lander på Gardermoen, så er hun straks flerkulturell. Er ikke det interessant? Hun har ikke noe kunnskap om Norge i det hele tatt. Hun snakker ikke språket. Hun har sannsynligvis ganske lite kunnskap om Somalia også. Men likevel er hun flerkulturell og det er liksom noe positivt. Mens vi kjedelige folka, vi er da monokulturelle til tross for at jeg har bodd 6 år i Amerika, 3 år i Brussel og har reist over hele jordkloden. Jeg er og forblir monokulturell, uansett hvor jeg har vært i verden og hvor mange språk jeg kan. Jeg er monokulturell. Altså, dette er en helt meningsløst måte å se på det. Det er jo kunnskapen om verden som avgjør om du har flerkulturell forståelse.
 
- Men du, Tybring-Gjedde, er du redd for at denne byen skal bli gjort om til enmuslimsk festningsby nesten? Hva tenker du?
 
- Jeg tror det nesten er uunngåelig at Europa islamiseres. Det er der trenden går. Befolkningseksplosjonen i verden forteller at vi skal gå fra seks milliarder til ti milliarder i 2050. All befolkningsveksten kommer til å være i Asia og Afrika, og ressursene brukes opp i Afrika. Du har vanstyre, du har muslimske land hvor ingen klarer å styre til det beste for folket, klan-kulturer. Du har familiestrukturer som ekskluderer, og inkluderer de få. Så presses de til Europa, selvsagt, til velstanden og velferden vi har. Og jeg tror det kommer til å skade fellesskapet. Det kommer til å skade den enheten vi har hatt, det vi har bygget nasjonen på, velferden vi har hatt. Fortsetter vi med dette, er jeg redd for,på sikt, at vi får en sivilisasjonskamp. Jeg skal ikke si ordet krig, men sivilisasjonskamp; en kamp mellom ulike kulturer, ulike religioner. Det som også er skummelt er at islam og muslimer lar seg ikke integrere. De prøver å ekskludere seg selv blant annet med drakter, med hijab osv. De velger å segregere seg fra alle oss andre. Hvis de hadde villet, så tror jeg det kunne gått. Men de vil ikke, og de har en enhet med sin religion, som egentlig eren ideologi, som jeg frykter.
 
 
- Hege Storhaug skiller mellom et Mekka og Medina. Den politiserte islam, som hun sier, kommer fra Medina. Er det dette du ser utbrer seg mer i Oslo også? 
 
- Ja, de utøvende muslimer, aktive muslimer, den radikaliseringen og ekstremismen som pågår - alt det tilhører en del av islam, sånn som Hege Storhaug sier. Men hvis du går ned i flere deler av verden så har du kampen mellom Shia og Sunni-muslimer. Du finner ikke den moderate muslimske tradisjonen, bortsett fra noen få områder. Stort sett så er det en radikalisering over hele jorden når det gjelder islam. Jeg har ikke noe tro på religionen islam. Jeg tror den er veldig farlig for Europa og verden. 
 
- Det er så populært å snakke om verdier i dag. Jeg tror ikke det finnes noen norske verdier, som andre har snakket om. Jeg tror det finnes verdier helt tilbake til antikken, til filosofien, til Aristoteles, til Platon, til Descartes, de som virkelig snakket om det åpnesamfunnet som snakker om og diskuterer ting. Det som er hele det sentrale i hele filosofien, det å åpne seg og tenke tanker. Det er noe som vi har tatt videre. Det har ikke alltid vært sånn at kristendommen har vært den mest åpne og inkluderende religionen, men etter hvert som vi har fått mer betoning av Det nyeTestamentet, lagt Det gamle Testamentet til side, reformasjonen. Dette gjør at de verdiene som vi legger til grunn, som likeverd, ytringsfrihet og likestilling, og de verdiene som er helt sentrale for oss, de har vi i vårt samfunn blitt preget av. Mens islam ikke har de verdiene. De har en Sharia-lovfor alle, som ligger der og ulmer i bakgrunnen. Det jeg frykter mest, er segregeringen som kommer fra henting av ektefeller. Det viser at man ikke er istand til og villig til å integrere seg blant nordmenn flest. Når nordmenn emigrerte til USA på 1800-tallet, var det sånn at man bosatte seg i visseområder. Det var Seattle, det var Minnesota, det var Brooklyn, det var visseområder nordmenn bosatte seg. Så de holdt sammen. I den neste generasjonen så gikk de litt utenfor. Så fant de kanskje en nederlender eller en franskmann osv. Så ble det til slutt en enhet i et amerikansk samfunn som var sammensatt. Men det var Amerika som var i sentrum. At vi tillater å hente ektefeller, det er det mest dramatiske valget vi gjør. Vi finner ingen måter for å hindre dette på. Hvis vi sier at vi forbyr det, så sier noen: Å kan jeg ikke hente en kvinne fra Thailand. Så kommer alle disse meningsløse, mindre argumenter. Vi klarer ikke å bryte igjennom, for vi har en kultur som ikke evner å ta ordentlige beslutninger som betyr noe for Norge.
 
 
-  Men hva skal man gjøre med islam? Nå har man 23 prosent, eller hva det, iOslo som er fra innvandrerbakgrunn, totalt. Skal man kaste de ut? Hva er din tanke om det?
 
- Nei, jeg mener at vi må få til å avslutte denne hentingen av ektefeller. Det at en med pakistansk bakgrunn gifter seg med en annen med pakistansk bakgrunn, da vil deres neste generasjon ha besteforeldrene som kommer fra Pakistan. Så klart,hvis du fortsetter med det vil de etter hvert bli mer sekulære innbyggere av Norge, for de vil ikke finne seg i undertrykkelse når de serfriheten rundt dem. Men vi har dårlig tid. 23 prosent. Altså, til slutt så finner du ikke den muligheten for å bevege seg ute i det norske samfunnet, uansett hvor mange generasjoner det går. Etter hvert blir jo majoriteten en minoritet, og hvem skal tilpasse seg hvem? Hvordan skal dette samfunnet gå? Vi kan ikke argumentere med at sånn var det for 100 år siden. Ja vel, sånn er det nå, vil de si. Så er det dette som jeg mener er veldig skummelt, dette med manglende toleranse for andre grupper. Det er ikke sånn at vi har manglende toleranse. Det er ikke sånn at vi er rasister, men du kan ikke i dag egentlig kjefte på en innvandrer eller kritisere enn innvandrer uten å fåbeskyldingen om å være fremmedfiendtlig. Men hvis du kjefter på en nordmann,så er det helt greit, uansett om du bruker akkurat de samme argumentene. Dette går jo galt. At ikke folk innser det! Og det tror jeg igjen er kulturelt betinget, at vi ikke klarer det, for vi er blitt så inkluderende, så samvittighetsfulle at vi evner ikke å stå opp for vår egen kultur. Se på Ungarn, se på Polen, som fremdeles er i stand til å tenke på sitt eget land. Japan, delvis Australia. De forstår at det går gale veienog de sier at: Nei, hit men ikke lenger! Og de får masse kritikk fra EU. Det er snakk om å boikotte, sanksjoner. Du skal faktisk endre din nasjonalstat, det blirtvangsimmigrasjon. Jeg synes det er veldig veldig skummelt, og vi kan ikke ha det sånn. Vi må stå opp for det som er viktig for landet vårt. Da kommer vi tilbake til politikk, for at i dag så er det bare Fremskrittspartiet som tør å si dette. Det er ikke alle i Fremskrittspartiet heller, for det er ofte veldig ubehagelig. De som snakker om felles verdier mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, de tar fullstendig feil. Altså, Kristelig Folkeparti står for en inkludering, en forståelse, en samvittighet overfor fattige over hele verden. Men de står ikke opp for Norge. Hvis du ikke står opp for Norge, vel, de som nå vurderer mellom å stemmeFremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, jeg råder dem, ikke stem. Nå høres jeg veldig sånn politiker ut, men det er veldig viktig. Vi tror at det er det samme. Vi er litt kristne, de er litt kristne, så vi er sammen. Nei, det er faktisk ikke sånn. Vi står for de samme verdiene, men Kristelig Folkeparti vil ikke sette foten ned for det som burde være det aller viktigste for dem; å bevare kristendommen. 
 
- Det er viktig å bevare nasjonalstaten. Vi har noe sammen som er annerledes enn Danmark, annerledes enn Frankrike. Det er jo ingen som reiser på ferie til EU. Har du hørt om noen som sier: Jeg skal på ferie til EU. De reiser til Frankrike, og vi forventer hva vi finner der, om det er gatekafeer, om det er god vin og sånn. Italia, vi vet hva vi finner der. Også Danmark, du har noen tanker oppi hodet. Det er nasjonalstaten. Vi vil ikke komme til et sted hvor det ikke er forskjell på land. Nasjonalstaten er det tryggeste vi kan ha. Vi er nødt til å verne om den nasjonalstaten og derfor er jeg veldig skeptisk til EU. Jeg tror hele ideen om at alt skal, skal vi si, standardiseres, eller at alle skal bli like. Nei, vi skal ikke det. Vi skal være ulike og det er kjempefint å være ulik. Hvor er Kristelig Folkeparti i den debatten? Hor er Arbeiderpartiet, for den saks skyld? De er helt fraværende.
 
- Hvor er Høyre da?
 
- Akkurat. Nå sitter Støre og Erna Solberg å snakker om 15 milliarder i skattelette. Hvor mye er det i forhold til 12 hundre milliarder? Som om det skulle avgjøre Norges fremtid. Det er en uinteressant diskusjon. Jeg klarer ikke å engasjere meg. Skal helsepolititikken være sånn eller sånn. Skal privatesykehusaktører få lov å være der? Er det det vi skal avgjøre fremtiden på, eller skal vi ha en ordentlig diskusjon om verdispørsmål? Om vi skal forsvare vårt eget land, både geografisk,fysisk og kulturelt. Det er noen som sier: Har vi en kultur i det hele tatt? Noen sier: Nei, vi har ikke noen kultur. Den kulturen vi har er den som endrer seg hele tiden. Nei, det er ikke sant. Vi har en kultur og den består av mange ting. Det er ikke bare fårikål. Det er faktisk en hel rekke ting som er vår kultur. Alle småting fra oppdragelse til hvordan vi ser på hverandre, hvordan vi snakker til hverandre, humor. Det er ikke alle over hele verden som ville le av Heide Steen eller Rolf Wesenlund. Men det gjør vi.
 
- Så er du fornøyd med hva Frp har oppnådd i regjering, ikke minst i forhold til innvandring og integrering?
 
- Nei, jeg er ikke det, for jeg tror vi trenger helt andre tiltak for å få det til. Altså, det er en god idé at man snakker om HRS, bærekapitalen, nemlig at vi må ha en tilknytningsgrad. Hvis du ønsker å gifte deg med en kvinne fra Pakistanfor eksempel, fra Karachi eller Islamabad, eller hvor det er, så må du gifte deg derhvor tilknytningen er sterkest. Noe som da ville være i opprinnelseslandet. Jeg er ikke sikker på om kjærligheten og forelskelsen er like sterk dersom det gjør at du må flytte til Pakistan, som er et trygt land. Det som skjer er at vi nå henter inn en kvinne som blir din kone. Denne konen kan selvsagt ikke norsk, men mannen kan norsk. I hvert fall «kebab norsk». Så får de barn. Kona har ansvar for å oppdra barna. Hun kan ikke norsk, hun lærer dem opp i Urdu, eller i Panjabi. Hva skjer da når de kommer på skolen? De kan ikke norsk. Syv av ti innvandrerbarn må ha spesialundervisning i norsk i syvende klasse, og de er født i Norge. Så sier Arbeiderpartiet og SV at vi må legge til mer læring, mer gratis norsk. Nei, vi må ha foreldrene på banen. Det er foreldrene som har ansvar. Barna må se norsk Barne-tv, få norske lekekamerater, gå i bursdagsselskaper, overnatte hos venner. Akkurat det som er en del av norsk kultur. Det gjør de ikke det, så har de ikke en sjans for å få det til. Jeg tror ikke de vil. Jeg tror de vil fortsette og videreføre sin egen kultur og ikke minst religionen, som er veldig kulturelt betinget.
 
- Ser du muligheter for dialogprosesser med islamske grupper som er i Norge i dag?
 
- Nei, jeg gjør ikke det, fordi jeg ser ikke dialogen med de som først fokuserer på religion istedenfor å se på det som er verdibasert. Altså, vi klarer jo å kombinere det i vår kristendom. De blir indoktrinert av imamer som er radikalisert og som promoterer islamisme, eller som promoterer anti-verdier, anti-vest. De står i Norge og snakker negativt om Europa. Her nyter du godt av velferdsordninger og trygghet og så står du ognesten rakker ned på Europa, mens de landet de såkalt rømmet fra, det ervanstyre alt sammen. Hva slags måte er det å tenke på? Jeg harikke tro på at de vil og ønsker å være en del av samfunnet. De kler seg annerledes, de segregerer seg helt bevisst. De velger kontantstøtte fremfor å gå i barnehage. De gjør alt de kan. 8 av 10 som tar kontantstøtten i dag har innvandrerbakgrunn. Jeg vet at Kristelig Folkeparti er veldig forsvarere av det og også Fremskrittspartiet har støttet den ordningen. Jeg tror det er dramatisk dumt og at du skal få betalt for å ikke bruke samfunnets fellesordninger, det er det samme nesten som å få betalt for å ikke gå på sykehus. Det er ikke sånn. Samfunnet legger opp til felles arenaer. Du kan bruke dem eller ikke bruke dem, men du kan ikke få kompensasjon for å ikke bruke dem. Så hvis du ikke skal på sykehjem når du er gammel og du skal holde deg hjemme, så skal du da få en 50 000 i året ekstra. Jeg synes det er helt gal måte å tenke på. Det skaper segregering. Jeg tør å være kontroversiell i partiet på det. Jeg snakker partiet rett imot på andre områder også. Du snakket om regjering. Hvordan skal det gå? Jeg har flere ganger innad i partiet sagt at nok er nok, jeg bryr meg ikke om bompenger. Bompenger, whocares?, altså det mener jeg. Det er ikke viktig. Det som er viktig er disse verdispørsmålene, at vi klarer å holde sammen som en enhet i dettelandet her. Jeg er redd for splittelse. Den dagen Bush?? comes to show, så tror jeg muslimer flest har islam og allierer seg med muslimer, radikaliserte eller ei. Mens en del etniske norske vil prøve å skape forståelse, dialog, og fortsette og fortsettemed dette som aldri har virket og som ikke kommer til å virke. Barnehijab i skole. Hva slags signal gir det? Du kan si, seksualiseringen, jeg synes ikke det er det viktigste argumentet. For da kan de forby bikini og alt mulig rart på barn. Så jeg synes det er et veldig dårlig argument. Men segregering er det. Det vil si at de vil få vanskeligheter med å leke med andre barn. Det blir sett at jeg annerledes enn alle de som ikke har det. Hvorfor skal du fortelle det som seks-syvåring?Hvorfor skal du det? Jeg merker at jeg blir veldig provosert når jeg ser damer i nikab. Jeg har gått bort til damer i nikab og spurt: Hvorfor går du sånn? Jeg går sånn fordi jeg vil, sier hun på dårlig norsk. Men hvorfor vil du det? Hvorfor vil du det? Da får du ikke noe svar. Det er ikke noe svar. Den ene sa til meg? Hvorfor går du sånn som jeg gjør? Jo fordi i Vesten så går man faktisk sånn. I vår kultur går man sånn. Man driver ikke å gjemmer seg.

- Men hvis Frp gjør et godt valg. Jeg har hørt deg si en gang at du antagelig har vært for kontroversiell til å havne i regjering. Men hvis det ble sånn at Frp fikk en sterkere stilling og du ville kommet i regjering, du ble bedt om å tjene som statsråd. Hva ville du ønsket å vært da?

- Hvis jeg kunne velge på øverste hylle så ville jeg vært utenriksminister?

- For du sitter jo i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget?

- Ja, jeg er annen nestleder der, så jeg er opptatt av utenrikspolitikk naturligvis. Men utenrikspolitikk er også nasjonal politikk og når jeg hører noen sier at norsk utenrikspolitikk ligger fast, altså, da jeg blir så sint. Verden endres. Du kan ikke, vel, det eneste som er helt sikker er at utenrikspolitikk ikke kan ligge fast. Det er det første man skulle si. Så må vi si at vi skal ha norske interesser først og nå står det faktisk i veivalgs-meldingen? at vi skal ha norske interesser først. Det er noe som Fremskrittspartiet har kjempet frem, som om det skulle være kontroversielt. Skal vi sette svenske interesser først da eller? Altså, det er jo helt selvsagt at vi skal ha det. Men nå har vi fått det skriftlig og jeg ser på immigrasjonsstrømmen som en utenrikspolitisk sak. Men vi må komme på banen. Asylmottak i Afrika, for eksempel, hva skulle være kontroversielt med det? Erna Solberg sier at det vil tiltrekke så mange. Ja selvsagt ville det det. Men de aller fleste har ikke noe grunnlag for å få opphold i Europa eller andre steder. Det andre er at jeg mener at dette er et globalt problem. Alle sier at det er et globalt problem, men det skal løses i Europa. Hvorfor i all verden skal det løses i Europa? Hvis du visste at du ble sendt til Kina, tror du du ville vært så ivrig på å få asyl da? Det er et trygt land det. Eller Japan, Mexico. Altså andre trygge land. Argentina. Hvorfor ikke? Hvorfor kan ikke de ta ansvar også for disse flyktningene som komme? Igjen er det en sånn inkonsekvent måte å tenke på. Det ville jeg som utenrikspolitiker tatt til orde for. Jeg oppfatter norsk utenrikspolitikk, europeisk utenrikspolitikk som feil. Den sitter fast i gjørma fra gamledager. Man klarer ikke å se utviklingen i verden på en annen måte. Man tviholder på USA og jeg elsker USA etter å ha vært der i seks år. Men USA er i endring. Det er ikke John McCain som styrer USA lenger. Mannen er 80 år og han kommer til å dø om noen år. Da må vi tenke annerledes, vi må tenke nytt. Da kommer nasjonalstaten inn på nytt. Det er nasjonalstaten vi må bygge rundt. USA er helt suverene på å tenke nasjonalstat. Ja, Japan tenker nasjonalstat, Kina tenker det. Ikke minst Nord-Korea.

- Hva ville du gjort med norsk politikk overfor Israel hvis du ble utenriksminister?

- Å, det er jo et evig spørsmål. For det første så må jeg si at vår bevegelse har måtte akseptere Hamas. Før så var det helt uaktuelt. Selv de som var pro-Palestina. Hamas, det var terrorister. Nå skal de sitte i regjering og vi skal synes det er greit. Nå er både Fatah og Hamas helt greit. Det har blitt det nye. Alle er flyktninger i samme område, altså tredjegenerasjons flyktninger. Altså, hvor mange generasjoner er du egentlig en flyktning? Israel gjør det de kan for å inkludere de palestinerne som er på det såkalte okkuperte området. De har relativ god økonomi, de har jobb. Det har beskyttelse. De har alt dette. Igjen er det religionen som avgjør. Det er religionen. Hatet mot Israel det handler ikke om Palestina. Det har ikke noe med flyktninger å gjøre i det hele tatt. Det har med at de hater jøder. Det går i lange røtter langt tilbake. Det er alle i Europa??? og antisemittismen under andre verdenskrig, med Hitler, Bormann, Mussolini.

- Men Oslo i dag er ganske antisemittisk også?

- Det er helt forferdelig. Man snakker om disse 50 nazistene som gikk i marsj, i tog nedi der. Det er helt uinteressant og stakkars folk, holdt jeg på å si, det er jo så marginalisert. Så snakker vi om det i fjorten dager. For én uke siden gikk palestinske venner her i demonstrasjonstog og de ropte død over Israel. Mange nordmenn hang seg på og synes dette var en strålende idé. Ingen som protesterte mot det. Vi tør ikke, for de er fremmedkulturelle. Mens disse nazistene, de er da erke-svensker, eller erke-norske. Kall det hva du vil, men de er tullinger. Allikevel lager vi så mye styr for de 50 menneskene.

- Hvordan går det til valget nå da? Hvor mange håper du Frp får inn fra Oslo da? 

- Jeg tror det er en stor utfordring. Jeg håper at vi får inn to. Det tror jeg vi får inn. Det blir Siv og meg.

- Det har dere nå?

- Så har vi Siv i regjering, så da tror jeg Mazyar også er inne. Altså, vi drømmer om 3. Da må vi ha 15 prosent, for det er 19 representanter for Oslo. Men hvis du ser på denne byen med nå, som du sier, 23 prosent innvandrere, så har du nå en veldig stor grønn bølge, ikke minst av studenter som bor i Oslo. Som stemmer i Oslo. Du har et stort byråkrati, altså, du har etater av forskjellige slag. Du har departementer. Veldig ofte er disse tilhørende en Høyre-/ Arbeiderpartibevegelse. Du har fagbevegelser som er veldig sterke. Du har Høyre som er sterkt også, på vest. Når du ser alle disse tingene mot hverandre, da er det er klart at da blir det et veldig smalt rom for Fremskrittspartiet. Så vi er nødt til stjele en del velgere fra Høyre. Jeg har laget en egen brosjyre med bare meg, hvor det står at jeg tør der Høyre og Arbeiderpartiet tier. Så har jeg noen bilder og noe sånt. Så jeg er nødt til å stjele noen Høyre-velgere og selvsagt Arbeiderparti-velgere, på en del ting som samferdsel, eiendomsskatt, nei til fortetting, selvfølgelig en innvandrerpolitikk som er annerledes. Flott, ta introduksjonsprogrammet. Så kommer det flyktninger til Norge og de sendes på ulike asylmottak rundt om kring og de har 3 eller 5 år introduksjonsprogram. Men de er ikke da mulighet til å få jobb. De færreste klarer å få jobb med en gang, når de flytter til Oslo. Men når lever på offentlig ytelser, så må de bo der myndighetene mener de skal bo. Du kan ikke flytte til den dyreste byen i Norge og forvente å bli underholdt. Det blir du. Det er ingen menneskerett å bo i Oslo. Hvis du ikke klarer å forsørge deg selv når du kommer fra et krigsområdet, ja vel, da må du faktisk bo der det er rimeligst å bo. Derfor er det så mange steder i Nord-Norge som nesten ikke har innvandrere. Om det er Finnmark eller Troms eller Nordland, så er det veldig få innvandrere i forhold til geografisk størrelse og til antall innbyggere. Så de søker til byene. De søker til Bergen, til Drammen, til Oslo, fordi at de ønsker å være sammen. De ønsker ikke å være en del av oss. 

- Siv Jensen på førsteplass, Christian Tybring-Gjedde på andre, Mazyar Keshvari på tredje, Carl I Hagen på fjerde. Tror du "Kong Carl" kommer inn igjen?

- Ja, det skulle tatt seg ut. Det hadde jo vært morsomt. Han kom inn i kommunalpolitikken igjen og jeg tror han selv et ambivalent forhold til kommunalpolitikken. Jeg tror han føler litt at han ble en litt sånn syvende far i huset, som prøvde å ha innflytelse, men som på en måte er ute. Jeg mener Carl I Hagen burde vært 2 år til som leder, for jeg tror han hadde mer å tilby. Han gikk litt for tidlig av, til tross for at han satt veldig lenge. Mye av det han sa for 15 år siden, det har skjedd, og han kunne virkelig det feltet der. Han burde fått plass i Nobelkomiteen, det synes jeg er helt hårreisende. Han har vært kanskje den mest fremtredende politikeren i Norge i de siste 20 årene, 25 årene. Jeg synes han ble behandlet veldig dårlig og jeg vet ikke helt hvordan har ville passet inn i stortingsgruppa nå, med på en måte å være en av mange. Det ville være vanskelig. Men jeg er glad i Carl og har god dialog med Carl. Det er han som fikk meg inn.

Powered by Cornerstone