Spesialintervju/Gründer-politiker og Israel-venn takker av fra Stortinget - Møt Jørund Rytman

Gründer-politiker og Israel-venn takker av fra Stortinget - Møt Jørund Rytman

06. September 2017
- Da jeg ble valgt inn på Stortinget, var Carl I. Hagen her også. Det var interessant å faktisk oppleve ham «live» og se ham komme med råd. Jeg kunne få spørre om ting. Han og Eli, ja, jeg hadde faktisk ikke forventet at den omsorgen skulle komme fra dem. Hvis du hadde gjort noe dumt, så var det: «Nei, ikke tenk på det. Se fremover. Da har du 50 ganger til du kan gjøre noe bra.»
 
Gründer-politiker og Israel-venn takker av fra Stortinget - Møt Jørund Rytman Jørund Rytman har gjort seg bemerket som utrettelig leder av Israels Venner på Stortinget, og han jobber for direktefly fra Oslo til Tel Aviv. Han elsker utenrikspolitikk. Cyber-sikkerhet er et sårbart område for Norge, mener han. Men hans største lidenskap er å legge til rette for gründere.
 
Rytman er så vidt fylt 40, men har allerede sittet 12 år på Stortinget som representant for Fremskrittspartiet i Buskerud. Nå takker han av.
 
(Hele intervjuet kan sees på http://idagfrahovedstaden.tv.)
 
- Du er jo bare 40, så du er ikke ferdig med livet akkurat?
 
Nei, jeg håper jeg har mye igjen. Jeg har vært veldig heldig som har kunnet jobbe hel- eller fulltid med politikk i så ung alder. Både på Stortinget, men også i fylkesting. Jeg har vært i lokalpolitikken i Drammen også, og ikke minst i Fremskrittspartiets Ungdom der jeg var nestleder. Og jeg har vært ansatt administrativt der, så det har vært en stor del av livet mitt.
 
- Hvis noe skulle skje, hvis jeg skulle få en murstein i hue i morgen eller noe sånt, så kan jeg i hvert fall tenke at jeg har opplevd mye. Men jeg føler jeg har mye å gi, og jeg ser at det er mye spennende man kan gjøre.
 
- Du har vært medlem av utenriks- og forsvarskomiteen. Trives du med det feltet, eller er det tilfeldigheter som har gjort at du havnet der?
 

- Det er nok litt begge deler. Jeg har vært i finanskomiteen i mange år, og så næringskomiteen og jobbet med gründer-politikk, entreprenørskap og innovasjon. Det har vært kjempespennende. Jeg har stortrivdes med å være gründerpolitisk talsmann i Frp. Det var Per Sandberg som plutselig ble utnevnt til fiskeriminister, og han satt i utenrikskomiteen. Det var da partiet kom til meg. Jeg måtte tenke litt på det, jeg var litt tvilende. Selv om det er en ære å være i utenriks- og forsvarskomiteen, det er jo der nesten alle parlamentariske ledere sitter, og det er en av de gjeveste rangmessig, uten tvil. Sånn sett har det vært tilfeldig, men jeg fikk høre at grunnen til at de spurte meg det var fordi jeg har meninger om utenrikspolitikk. 

- Og ikke minst om Israel og Midtøsten? 

- Så det var på en måte en grunn til at de gikk til meg først.

- Alle utenrikspolitiske problemers mor er jo Israel.

- Det er straffen for å ha noen meninger om utenrikspolitikk, smiler Rytman. - Nei, jeg stortrives og det har vært en fantastisk reise det også, i halvannet år. Jeg var litt heldig og da: Uken etter at jeg ble utnevnt til å være medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, så skulle vi til Midøsten. Da var hele komiteen i Israel, og på Gaza til og med. Og Jordan også. Det var også veldig lærerikt, selv om jeg har vært et par ganger i Israel før. Men aldri i Gaza. 

- Men det er ikke bare israelsk politikk som diskuteres der, selv om vi hadde et representantforslag som vi diskuterte på Stortinget like før sommerferien, om i hvilken grad man skulle involvere bistandsmidlene i Gaza og på hvilken måte osv. Der var jeg saksordfører. Det er veldig mye spennende som skjer i utenrikspolitikken. 

- Hva engasjerer deg mest utenrikspolitisk utenom Israel og Midtøsten?

- Veldig mye i hvert fall i norsk media dreier seg om Midtøsten-politikken. Men helt fra jeg var aktiv i ungdomspolitikken så har man selvfølgelig alltid hatt et øye til USA og amerikansk politikk. Det er kjempespennende, synes jeg. I og med at vi også er nabo til Russland, så er man selvfølgelig også litt mer interessert i hva som skjer der, og har kanskje et annet syn enn mange andre. Det er dessverre så mange konflikter å ta av: Alt fra Kashmir-konflikten til ikke minst frihandelsavtaler, som jeg er veldig opptatt av. Jeg har vært i Colombia et par ganger og er en av de på Stortinget som har vært en pådriver for å få igjennom en frihandelsavtale mellom Norge/EFTA og Colombia. Tilfeldighetene skal ha det til at rett før sommerferien fikk jeg håndhilst på den colombianske ministeren som signerte frihandelsavtalen med Norge. Verden blir litt mindre når man plutselig får vært litt rundt i verden, selv om du selvfølgelig ikke får løst alle konfliktene. Men man får i hvert fall kanskje tatt et skritt videre da. I og med at Norge gjerne historisk, og i hvert fall i de senere tiår, har tatt en posisjon som megler, så er det mye som skjer i Oslo og i norsk politikk. Ikke minst det at vi er et rikt land, som gjør at vi er veldig attraktive også, som medspiller.

- Men Rytman, du møtte nylig den kinesiske ambassadør, og hvis jeg husker rett så har vel Frp vært litt provoserende ovenfor Kina med å flagge en vennlig holdning overfor Tibet? Ikke for å snakke om Tibet altså, men var sånt du tok opp med den kinesiske ambassadøren? 

- Nei, jeg syntes det var unaturlig. Det er selvfølgelig viktig, men det er mange konflikter og utfordringer her i verden å ta tak i. Men alt i rett sted og til rett tidspunkt. Det er mye man kan trekke fram positivt av ting som skjer i Kina og de har blant annet, på grunn av det at de har fått drive med frihandel og tenke markedsøkonomisk, så har de fått dratt mange flere hundre millioner ut av fattigdom. Det må vi ikke glemme. Så kan man selvfølgelig ta opp alt det ille som skjer i Kina. Det skjer mange ille ting i Norge også. Vi får også påpakninger om varetektsfengsling, om det er i henhold til menneskerettighetene. Altså man glemmer plutselig å se på seg selv også, når man skal vise pekefingeren andre steder. 

- Dette med å bygge tillit, det er vel en viktig del av utenrikskomiteens arbeid?

- Ja, man kan godt velge å være mer prinsipiell og litt mindre pragmatisk, men da får man plutselig kanskje ikke den dialogen med dem, som kanskje gjør at man kan bygge tillit og ta opp ting venner imellom. Det synes jeg er veldig viktig å ha med seg, og det er ikke minst også veldig mye ansvar som hviler på en når man er i utenriks- og forsvarskomiteen. Man har ansvar for å gjøre de andre i komiteen kjent med problemstillinger og informasjon. Sånn sett tror jeg det har vært riktig, igjen tilfeldigheter, at jeg faktisk har vært der i utenrikskomiteen det siste halvannet året, på grunn av de sakene som vi har behandlet. Det gjelder egentlig alle komiteer. Om du har mye kunnskap om gründerpolitikk, så er det vel en fordel at du sitter i næringskomiteen eller i finanskomiteen. Det er mange dyktige i Fremskrittspartiet og det er veldig mange dyktige som stiller til valg også. Så det er mange lys i tunnellen. Verden går fremover. 

- Jeg synes å merke at Frp-politikere på Stortinget ofte har vært mer tilgjengelig for «Hvermansen». Er det viktig for deg? 

- Det er en del av det jeg er opplært i, både av Carl I. Hagen, som er manges mentor som vi har sett opp til, og det er vel også en del av en stortingsrepresentant og en politikers rolle.  I Frp har vi i mange år sett på oss selv som en ombudsmann for velgerne, og vi tar opp saker som de er opptatt av. Det å være tilgjengelig er en livsstil, og jeg merker fort hvor krevende det er når man blir familiefar. Tidligere var det første jeg tenkte på: «hva står i avisen?», «hva er på radioen?» Så handlet jeg deretter. Nå er det andre ting som krever oppmerksomheten. Men da må man bare jobbe annerledes og kanskje jobbe med litt andre saker, og bare akseptere at man kan ikke være den som er først ut i saker alltid.  Det er jo også en mening i at det er viktig med et tverrsnitt av befolkningen her på Stortinget, at man er fra forskjellige samfunnslag og yrker. Det er en av mine hjertesukk, at det dessverre er veldig få fra norsk næringsliv her på Stortinget. Da blir norsk politikk deretter.

- Tjener de kanskje for dårlig her? 

- Det skal jeg ikke uttale meg om. Det kan være en av faktorene, men det er nok sikkert også en ond sirkel. I Norge er det uten tvil enklere å komme inn i rikspolitikken hvis du allerede har vært i lokalpolitikken. Det går liksom i gradene. Det er ikke sånn som i USA at nå stiller jeg til kongressen, så samler jeg nok penger og så trår jeg til.

- Så er det nominasjonsprosessen i partiene også. Det er også ekstremt tidkrevende. Jeg ser det at hvis du for eksempel finner ut når du er familiefar eller –mor at du vil engasjere deg politisk, og så begynner å bli aktiv, da er det mange kvelder på fritiden som du da må være tilstede der. Da kolliderer det med andre familiære ting.  Hvis jeg til høsten starter egen bedrift eller blir daglig leder, administrerende direktør i en bedrift, eller personalsjef, og har to på rommet som er like kvalifiserte, men den ene sier at «jeg er veldig aktiv i lokalpolitikken eller fylkespolitikken» og den andre sier at «nei, jeg skal bare jobbe. Jeg har ikke noe annet på fritiden. Jeg skal bare fokusere på jobb» - da vet jeg hvor tidkrevende det er å være lokalpolitiker. Hun eller han kommer til å bruke arbeidstiden til å telefonere og full fokus blir ikke på jobben. Da ville jeg sannsynligvis sikkert ansatt hun eller han som kun skal fokusere på jobben, selv om det er veldig viktig å være samfunnsengasjert selvfølgelig.

- Det er grunn til ettertanke her?

- Ja, det er synd at dette ikke diskuteres mer, men så er det også det at de fleste kommunestyremøter er som regel gjerne på ettermiddagen. Hvis det er på dagen, som i noen større byer og i fylkespolitikken, så tar du av arbeidstiden. Men hvis du er i det offentlige, så er det nesten sånn at hvis du også er lokalpolitiker, så «YES!», tommel opp, veldig bra. «Vi fikser en vikar og det er ikke så viktig, det ordner seg!» Det er for så vidt en bra innstilling det, men da blir resultatet deretter. Da blir det veldig mange offentlige ansatte som er engasjert i politikken, tenker jeg. Det var en undersøkelse i Drammens Tidende for noen år siden, hvor det viste seg at hvis de tok en full sjekk av alle folkevalgte, så var 10 prosent av folkevalgte i Buskerud lærere. Da er det massiv overrepresentasjon av én yrkesgruppe i politikken. Nå skal jeg ikke si om det er uheldig eller ikke, men da burde vi kanskje hatt den beste skolen i Buskerud. Men vi har ikke det.

- Du er altså fra Buskerud. Er du født og oppvokst inn i et kristent hjem? 

- Ja for så vidt. Ikke i Buskerud da. Jeg er skilsmissebarn. Da jeg var fire år ble min mor adventist og det var ikke helt det min far likte, så det deler av bruddet skuldtes det.  Så da flyttet vi og jeg ble selvfølgelig som fireåring med på flyttelasset til Sandefjord, sammen med min ene søster. Så barndomsårene har jeg hovedsakelig hatt i Sandefjord. Jeg gikk på kristen privatskole drevet av adventister i Sandefjord. Deretter bodde jeg også fire år i Danmark, siden min mor giftet seg med en danske som var forstander i menigheten der. Men for å gjøre en lang historie kort: Da tiden kom for videregående, så endte jeg på internatskole på Tyrifjord videregående skole i Hole i Buskerud. Etter det har jeg blitt i Buskerud. 

- Har du en bevissthet rundt å være en kristen eller hva tenker du om det?

- Ja, jeg har jo det i aller høyeste grad, selv om jeg nok bærer preg av at jeg er en fritenker og stiller spørsmåltegn med tolkninger av regler og hva som står i Bibelen. Som jeg gjerne sier så er det én bibel og ut fra samme bibel så springer det mange forskjellige tolkninger, kristne trossamfunn og sekter. Det er sånn sett fascinerende at én og samme bibel tolkes på forskjellige måter. Jeg er fortsatt medlem av adventistsamfunnet da. Men jeg er nok ikke noen hyppig kirkegjenger der, som kanskje min mor skulle ønsket. Men bare de siste par månedene så har jeg hatt møter med lederen for adventistsamfunnet her. De driver mye med bistand, så det er kanskje en av de få hjelpeorganisasjoner jeg har involvert meg mest i. Jeg gikk fra dør til dør og tigget om penger til prosjekter i uland. At jeg mange år senere skulle ende opp som bistandspolitisk talsmann i Frp, gjør jo at det er en grei brei ballast å ha med seg.

- Men Rytman, jeg har merket meg ditt tydelige engasjement for Israel. Har du en åndelig motivasjon for det?

- Ja, det har nok sikkert hatt en del å si at jeg har hatt en bakgrunn fra adventistsamfunnet, men selv om jeg i ganske tidlig alder ble engasjert i politikk, var det nok ikke Midtøsten-konflikten som var aktuelt som tenåring. Det har nok kommet noen små drypp etter hvert, men jeg ble lettere skremt da jeg ble valgt inn her på Stortinget over hvor mye norsk media, med noen unntak, gir et feil bilde av konflikten i Midtøsten. Så det var egentlig det som ga meg et lite «wake-up call». Da meldte jeg meg inn i Israels Venner.

- Jeg er leder nå og det har jeg vært i to år. I forrige stortingsperiode var jeg det også i to år.

- Hva gjør Israels Venner på Stortinget?

- Like før sommerferien hadde vi et arbeidsmøte som jeg tok initiativet til, sammen med norsk-israelsk handelskammer, om hva som skal til for å få en direkte flyrute mellom Oslo og Tel Aviv, hvor vi til og med hadde SAS med på møtet. Norwegian var invitert, men de kunne ikke. Men de er med i lupen.

- Det er mange som spør om det er en oppgave for Israels Venner på Stortinget. Kanskje ikke, men jeg tok heller initiativ til det. Så får de heller kritisere meg og mene at det er feil. Jeg tror det er veldig viktig. En liten ting: Oslo er én av få storbyer i Europa som ikke har direkte flyrute til Tel Aviv.

- Jeg tror faktisk det har noe å si om bildet av Israel, siden jo færre norske turister som drar til Israel, og for så vidt begge veier, så blir det mindre forståelse. Jeg husker veldig godt den første gangen jeg dro til Israel og vennene mine sa: «Hæ, tørr du det da? Der er det jo bare krig og elendighet.» Det er fordi man bare har lest norsk medias fremstilling, at der er det bare terrorangrep, og israelere er noen fæle folk, og så videre. Men når du er der så er det et veldig vestlig orientert samfunn, og man får en liten aha-opplevelse. Det tror jeg alle gjør som drar dit den første gangen. Vi har også bidratt til at man har fått mer samarbeid mellom Norge og Israel i det siste og ikke minst sammen med Krf så har vi korrigert regjeringen i riktig retning på forskjellige områder. Så jeg tror det nok har hatt en funksjon. Vi har også fungert som en tilrettelegger for seminarer og foredrag her på Stortinget for mine kollegaer, så vi har også kanskje gått ut over mandatet. Vi satte dagsorden.

- Du brøt reglementet med god samvittighet?

- Ja, det skal vel sies at Norge, eller Stortinget, har ikke noe eget reglement. Det står ikke i noe reglement at man kan ha eller skal ha venneforeninger, så i motsetning til mange andre parlamenter i Europa og verden, hvor det er satt i en ramme og de har egne ansatte for slik venneforeninger, så går det mye på tilfeldigheter i hvordan stortingsrepresentanter selv organiserer dette.

- Er det realistisk at det blir en rute fra Oslo til Tel Aviv da?

- Det er nok fullt mulig. Det er ruter fra Stockholm og København, men det er forskjellige grunner til at det ikke har vært i orden hittil, har jeg fått forklart. Et av håpene våre er at det blir mer handel mellom Norge og Israel, og vanlige passasjerfly kan også ta mye varer, eksport og import, så håpet er at det kanskje gjør at det blir mer økonomi i det. Så er det også en mulighet for at både SAS, og for så vidt også Norwegian, kan få Oslo som en «hub» over til USA fra Israel. 

- Er andre partier enn KrF og Frp også representert blant Israels Venner?

- Ja, det er i hvert fall en håndfull fra Høyre og tre fra Arbeiderpartiet.

- Du nevnte norsk-israelsk handelskammer. Er handel mellom Norge og Israel noe som opptar deg?

- Ja, jeg har vært styremedlem i handelskammeret i 3—4 år. Det har vært nyttig å kombinere det vervet med Israels Venner på Stortinget. Det har vært mye vinn-vinn og jeg har også i større grad inkludert norsk-israelsk handelskammer på møtene her på Stortinget. 

- Hvordan reagerer du som politiker på at det er så aggressive holdninger for å boikotte Israelske varer i Norge?

- Jeg kunne sagt mye om det, men jeg har begynt å bare sukke over det. Handelsboikott er en gammeldags måte å tenke på. Ihvertfall for meg som er veldig for frihandelsavtaler endog med regimer man ikke liker. Jeg tror på at handel mellom to land kommer folket til gode. 

- Til og med Kina?

- Til og med Kina eller andre land hvor det er diktatorer. Da blir det handel mellom folket, mens er det boikott, så får de på toppen fortsatt tak i penger og mat og alt sammen. Det at det er mye handel mellom to land gjør at det blir mer kulturell forståelse mellom landene også. Det får folk ut av fattigdom, skaper innovasjon og fred. Det er min påstand.

- Kommer du til å være engasjert av Israel-saken nå etter at du nå er ferdig på Stortinget også? 

- Jeg har i hvert fall et halvt år igjen av vervet mitt som styremedlem i norsk-israelsk handelskammer. Så får vi se hva jeg gjør med det.

- Jeg merker meg at du har skrevet under på et viktig opprop til støtte for Israel på europeisk nivå i regi av European Coalition for Istael....

- Engasjementet kommer uansett til å være der resten av livet. 

- Har du bestemt deg ennå for hva du gjør etter at stortingslivet er over?

- Jeg har ikke bestemt meg ennå for hva jeg egentlig vil etter livet her på Stortinget. Jeg har noen måneder å tenke gjennom enda, men jeg har ikke hatt noen jobbsøknader. Jeg er nok fortsatt litt i tvil om hva jeg vil, men jeg har en plan A, B og C. Jeg er litt avventende, siden jeg vil se hva madamen gjør. Hun er akkurat ferdig med mammapermisjon, en operasjon og sykemelding, og hun begynte nylig i ny jobb.

- Angående Israel, da er jo Jerusalem et viktig spørsmål. Hva er ditt syn på det? Skal Jerusalem være splittet i to, med en østlig del som styres av den såkalt palestinske siden og den andre av den israelske siden, eller hvordan tenker du deg det?

- Etter å ha forsøkt å sette meg inn i konflikten blir det bare mer og mer kompleks. Det får meg til å tenke at det er veldig merkelig hvordan mange personer i Norge har et veldig svart-hvitt bilde av hva som er løsningen, mens mange av de som har satt seg veldig inn i konflikten ikke har noen to streker under svaret. Så min holdning er at dette må partene finne ut av selv, hvordan de vil ha det. Det kan i hvert fall ikke bli to stater hvis ikke det er en fredsavtale, og det må det to parter til for å få. Men så lenge Israel ønsker å ha Jerusalem som sin hovedstad, så mener jeg at det burde medføre at Norge burde ha ambassaden der. Det er mitt personlige syn. Så får vi se. Donald Trump har vel også uttrykt noe om det, men vi får se om han får med seg sine egne på det.

- Bør Israel anerkjenne en separat såkalt palestinsk stat? 

- Ja, jeg har forstått det som at de fleste i Israel ønsker det og, men jeg skjønner godt at de ikke kan gjøre det før de har en fredsavtale med dem. Du må forsikre deg om at palestinerne ikke får lov til å bygge noen væpnede styrker. Jeg er optimistisk av natur jeg, men det ser foreløpig mørkt ut. Jeg ser ikke noen løsning med det nåværende regimet på palestinsk side, så jeg håper at de selv finner at her må det bli en endring. Det må komme innenfra, tenker jeg. Jeg registrerer at det er en pågående debatt i Israel også, og heldigvis så har de et demokrati med innvalgte representanter, ytringsfrihet og pressefrihet. Så debatten pågår i media der. Jeg tror nok de vet best hvordan de kan få en fredelig sameksistens. Det er ikke noe tvil om at israelerne ønsker fred aller mest på jorden, i motsetning til sånn det av enkelte medier blir fremstilt i Norge. De fremstiller det som at det er Israel som bare angriper og er ondskapsfull. Jeg kunne holdt et langt foredrag om det.

- Jeg møter deg noen ganger på den russiske ambassaden på mottagelser. Jeg vet at Frp har vist vilje til å kommunisere med den russiske siden diplomatisk. Hva tenker du om Norges rolle i NATO-systemet? Og EU? Har du gjort deg refleksjoner om det? 

- Jeg mener at Norge er i en særstilling faktisk og vi har et langt historisk forhold til Russland. Vi har aldri vært i krig med dem, du må ikke glemme det. Jeg tror faktisk Russland har vært i konflikt og krig med alle sine naboland, bortsett fra Norge.

- Det er historie. Men historie er viktig. Jeg har egentlig alltid vært EU-motstander. Jeg er blitt litt tviler nå. Jeg ser at vi følger så mange regler fra EU allikevel, på grunn av EØS-avtalen og jeg ser dilemmaene prinsipielt med at hadde man vært medlem av EU, så kan man i hvert fall påvirke ved stemmegivning. I og med at jeg har det synet så er jeg i hvert fall skeptisk til at Norge skal rette sin utenrikspolitikk etter hva EU gjør. Der synes jeg vi var litt kjapt ute med å kopierer EU med alle sanksjoner, uten å tenke selv. Det har aldri vært i forutsetningen eller meningen fra Stortingets side at det skulle være noe automatikk i det. Der har nok jeg og mange kollegaer et alternativt syn. Det forsvarer uansett ikke hva som skjer i Ukraina. Det er nok uten tvil berettiget kritikk, men blant venner og naboer så kan man si hva man mener om hva man gjør. Det er én ting at norsk næringsliv plutselig skulle bli hardt rammet av sanksjoner, som det uten tvil har vært. Det har vært god handel mellom den norske og russiske grensa. Det har det for så vidt ikke stått så mye om i norsk media, om hvilke konsekvenser det har fått. Det skjer noe der også. Fra å være nesten bannlyst å prate med russere, så virker det som det er mer akseptabelt nå. 

Gründer-politiker og Israel-venn takker av fra Stortinget - Møt Jørund Rytman

- Men hva tenker du?  EU, det er én blokk. Men en annen konstellasjon er NATO. Hvor viktig er NATO, tror du, utenrikspolitisk og forsvarspolitisk for Norge?

- For Norge er NATO alfa og omega. Vi har bygget ned det norske forsvaret gjennom årtier. Litt opprusting nå de siste to årene, men etter min mening og Fremskrittspartiets mening ikke nok. Er vi alene så har vi null sjans til å stå imot en potensiell fiende, så jeg tror nok alle i Fremskrittspartiet er sterk tilhengere av NATO-medlemskap og samarbeid med andre land. Men selvfølgelig, kan man stole på NATO? Det er også en ny diskusjon som har kommet opp i det siste, etter at USA mener at nå må dere bidra mere. Så kanskje man skulle tenkt noe nordisk av samarbeidsallianse? 

- Kan man stole på Sverige og Danmark da? 

- Det kan man jo ikke historisk sett. Men pussig når du sier det, utenriks- og forsvarskomiteen her på Stortinget hadde nylig møte med representanter fra folketinget i Danmark. Og forsvarspolitisk utvalg, var det vel. Et langt møte hos den danske ambassadøren, så jeg tror nok de hadde vært positive til det. Jeg er spent på hva Sverige og Finland tenker da. De er ikke med i NATO heller og det burde tilsi at de burde ha en annen sikkerhet for seg selv. Det vil sikkert bli dagsorden for det neste storting å ta stilling til, eventuelt fremstøt, og ikke minst hvor mye penger man skal bruke på forsvaret. 

- Sikkerhet i Norge, er det mer enn den indre usikkerheten som vi skal være opptatt av nå, eller er det de eksterne angrepene? 

- Det er nok begge deler. Jeg var nå i vinter på Forsvarets Høyskole i tre måneder. Det er en av de få tingene man kan søke om permisjon fra Stortinget for å delta på, det såkalte sjefskurset. Der blir man nesten hjertevasket. Man får mye kunnskap om hva som kan gå galt og hvordan forsvars-kjeden er. Og sikkerhetsevnen. Alt fra Statens strålevern til å være i marinebaser. Man blir «miniekspert» på sikkerheten i Norge, og man blir nesten litt paranoid, og sover kanskje litt dårlig om natten. Men man blir veldig bevisst på hvor viktig det er og hvor man kanskje bør sette inn støtet. Det resulterte blant annet i at jeg arrangerte seminar her på Stortinget om cyber-sikkerhet. Det kan bli mye bedre i Norge og det ser vi i mange andre land som er blitt rammet av ukjente angripere som vil forstyrre. Enten om det så er valg eller industrispionasje, eller etterretning som prøver å stjele informasjon. Der har nok kanskje Norge uten tvil sovet i timen og utdanner for få IKT-folk. Det er nok nesten for sent. Og ikke minst samhandling: At politi, forsvar og flere etater samarbeider. Det var litt pussig at samme dag som jeg holdt seminar her på Stortinget om cyber-sikkerhet, så la justisminister Per-Willy Andersen frem den første stortingsmelding noen sinne om IKT-sikkerhet. Skulle nesten tro det var avtalt, men det var ikke det. Det blir helt opp til det neste Stortinget å debattere hvordan man skal løse det. Men det er i hvert fall veldig bra at man får det på dagsorden og at det er utredet og fokusert veldig mye på fra regjeringen sin side.

- Nå vet vi ikke hvordan valget går, og du trer ut av Stortinget for denne gang. Men hvis Frp fortsetter i regjering, så har jeg hørt rykter om at du figurerer på en av listene til regjeringslederne på mulige fremtidige ministerposter. Kunne du tenkt deg noe sånt?

- Det er sikkert enhver politikers drøm å være minister. Men med nåværende situasjon med tre småbarn, så vet jeg ikke om det hadde vært så veldig familievennlig. Men selvfølgelig kommer det kanskje an på hvilken ministerpost det hadde vært da. Jeg registrerte jo at det var noen medier som for et par år siden spekulerte i at kanskje Norge burde hatt en gründerminister, sånn som Estland har og andre land. Da burde det i så fall vært meg da, sier Rytman med et smil.

- Det ville vært interessant med ditt Israel-engasjement, for det er gründerlandet fremfor noen?

- Israel er blant de fremste i verden på entreprenørskap og innovasjon, som jeg for så vidt også har satt fokus på med Israels venner. 

- Jeg ser at det er tidkrevende å være stortingsrepresentant, men jeg ser og kjenner mange venner som har vært minister for Frp- og Høyreregjeringen. Jeg ser at det sliter på alt, så det må være noe man er lidenskapelig opptatt av. Hadde det vært en minister for arbeid- og sosial, så kunne jeg takket nei.

- Man bærer selvfølgelig preg av det man har vært opptatt av og hvorfor man meldte seg inn i Fremskrittspartiet.

- Hvorfor meldte du deg inn i Fremskrittspartiet da? Hvorfor gjorde du det som ung?

- Det har jeg stilt meg selv spørsmålet om mange ganger. Jeg har prøvd å tenke litt høyt om det og det er alltid et sånt spørsmål man får fra journalister. Det er nok en kombinasjon av mange ting, men når jeg var sammen med danske politikere, måtte jeg fortelle dem at jeg faktisk begynte å interessere meg for politikk da jeg bodde i Danmark som 11 – 15 åring. Da var jeg faktisk venstremann i Danmark, og Uffe Ellemann-Jensen, som da var utenriksminister, var jeg fan av. Da jeg flyttet tilbake til Norge trodde jeg at jeg var venstremann her i Norge også. Men det var jeg ikke. Her var venstre noe helt annet. Jeg ble for så vidt ikke aktiv med en gang, men da jeg begynte på internatskole påTyrifjord, vurderte jeg og noen venner om kanskje vi skulle starte politisk parti. Vi begynte å drømme litt om det og skrev partiprogram også. Så fant vi ut at vi trengte 5000 underskrifter. Så da sendte jeg brev til alle politiske partier i Norge og fikk vel svar fra halvparten av dem. Så leste jeg meg frem til at det var Fremskrittspartiet, eller Fremskrittspartiet Ungdom da, som var det som var meg nærmest ideologisk. Da meldte jeg meg inn i FPU og da gikk det ikke lange tida før vi startet opp lokallag i Hole kommune. På det meste var det vel kåret til landets største FBU-lag. Vi var 50-60 stykker. Så gikk det vel et halvt år, så ble jeg fylkesleder i Buskerud. Det har gått slag i slag. Da kjente jeg meg litt igjen i Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet. De stilte spørsmålstegn til vedtatte sannheter i Norge. Jeg tror at det er noe av grunnen. 

- Men har du hatt noen politiker-idol i Norge?

- Nei, jeg har vel ikke noen idoler egentlig. Men selvfølgelig som politiker så har jeg sett opp til Carl I. Hagen. Han er en dyktig retoriker, og er ærlig. Hvis jeg skal trekke fram noen i Norge så må det nok være han, selv om jeg kanskje selv på ingen måte er lik han. Jeg tenker meg kanskje om to ganger før jeg sier noe og er kanskje av den mer diplomatiske arten. Men jeg beundrer at han tør å stille spørsmålstegn og ikke bryr seg om hva andre tenker om det. Da jeg ble valgt inn på Stortinget, var Carl I. Hagen her også. Det var interessant å faktisk oppleve ham «live» og se ham komme med råd. Jeg kunne få spørre om ting. Han og Eli, ja, jeg hadde faktisk ikke forventet at den omsorgen skulle komme fra dem. Hvis du hadde gjort noe dumt, så var det: «Nei, ikke tenk på det. Se fremover. Da har du 50 ganger til du kan gjøre noe bra.»

- Det høres ut som en fasit for en god utvikling?

- På en måte så savner man Carl I. Hagen her på Stortinget

- Tror du han kommer inn igjen da?

- Det skal ikke så mye til. Men selvfølgelig, jeg ser at han har vel ikke vært inne på noen meningsmålinger, tror jeg. 

Har du noe engasjement eller noe syn på barnevernet?

- Det er noen av de triste sakene og skjebnene og du blir påvirka som politiker. Jeg blir i hvert fall det de gangene det er en trist sak som får et tragisk utfall, at noen kanskje har blitt utsatt for saksbehandlers makt og maktmisbruk. Det er ikke bare barnevernet. Da jeg var åtte år i finanskomiteen, var jeg ofte i kontakt med personer som hadde opplevd maktbruk fra saksbehandlere i skatteetaten, eller kemneren, som ble urettmessig behandla. Kanskje har de lite ressurser til å engasjere en advokat og finne ut hva som er rettighetene. Det er nok dessverre gjennomgående, i og med at i Norge er det offentlige stort. Det er en stor stat. Det er nok ikke alle i det offentlige, vel, ingen er perfekte, men det er nok dessverre sånn at det er mange som sivilombudsmannen burde tatt tak i. Og som d også tar tak i. Det er i hvert fall mitt råd til enkeltpersoner, at hvis det krever sivilombudsmann, at man gjør det. De gjør en veldig bra jobb, synes jeg. 

- Nå er det snart ferdig i denne omgang på Stortinget. Ser du for deg at du kommer tilbake som stortingsrepresentant i fremtiden?

- Det er vanskelig å si. Man er vel halvveis i livet, er man ikke det da, når man er førti? I og med at man har vært en politisk person hele livet, så ser jeg vanskeligheter med å ikke drive med politikk. Samtidig er det noe jeg har drevet med nesten hele livet, så kanskje nå er den riktige tid for å legge det bak seg? Selvfølgelig er det flere som har spurt meg om: «Når tar du comeback? Vil du engasjere deg i lokalpolitikken eller fylkespolitikken, eller hva skal du?» Jeg har vanskelig for å se det nå, men jeg skal ikke utelukke noe heller. Siden ting har blitt som de har blitt nå så skal jeg i hvert fall fokusere på familien og vente til mine barn har blitt eldre i hvert fall.

- Er du spent innfor fremtiden?

- Ja, så klart. Man har et forsørgeransvar, og hadde man bare tenkt på seg selv, så hadde jeg startet eget firma. Men jeg vet at selv om jeg har vært styremedlem av gründerforeningen i mange år og har jobbet med gründerpolitikk, så er det mye som kan gå galt hvis man starter for seg selv. Jeg klarer nok ikke å holde meg unna noen spennende prosjekter, så jeg har allerede sagt ja til å sitte i noen styreverv. Men hva jeg kommer til å gjøre fulltid er jeg også spent på. Foreløpig har jeg is i magen og har tro på at det er bruk for meg noe sted. Så jeg holder de fleste dørene åpne. Det har foreløpig vært en bra strategi. Om ikke daglig, så har jeg flere ganger ukentlig fått uformelle spørsmål om jeg kunne tenkte meg det eller det. Det er utrolig mye spennende man kan gjøre, som både er lærerikt og innholdsrikt, hvor man kan hjelpe både personer og bedrifter. Og hjelpe folket.

Powered by Cornerstone